Ike Nwachukwu

Ike Nwachukwu
Født1. sep. 1940[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Port Harcourt
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
PartiPeople's Democratic Party
NasjonalitetNigeria
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Ike Omar Sanda Nwachukwu (født 1940) er en nigeriansk offiser og politiker. Han var utenriksminister i Nigeria i to perioder og han holdt flere andre ministerposter i Nigeria.

Nwachukwu ble født av en ibo far og hausa-fulani mor.[2]

Han gikk inn i hæren 1963, fullførte en offisersutdanning, og var først sjef for Hærens infanteriskole i 1979 og deretter mellom 1979 og 1984 øverste sjef for militærpolitiet. I 1984 ble han utnevnt til militærguvernør i staten Imo og forble i denne stillingen til 1985[3]. Han var deretter «Provost General» fra 1985 til 1986.[4]

I Ibrahim Babangidas presidentperiode fungerte Nwachukwu først som arbeidsminister mellom 1986 og 1987, og overtok deretter stillingen som utenriksminister etter Bolaji Akinyemi i desember 1987. Denne stillingen hadde til desember 1989, da han ble erstattet av Rilwanu Lukman.[5] I løpet av sin periode i 1988 deltok han på utenriksministermøtet til Commonwealth of Nations i Lusaka. Deretter, mellom januar og september 1990, var han generaldirektør for 1. divisjon. I september 1990 overtok han igjen stillingen som utenriksminister fra Lukman og hadde denne stillingen til januar 1993, da han ved overgangen til sivilt styre ble avløst av Matthew Mbu.

I perioden mai 1999 til mai 2003 var Nwachukwu medlem av senatet, der han representerte Abia.[6]

Nwachukwu er gift med en joruba og har fire barn.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Nwachukwu er tildelt flere utmerkelser. Fra Tyskland ble han tildelt storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Fra presidenten i Brasil ble han tildelt storkors av Sydkorsordenen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n87927343, besøkt 4. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nwachukwu To Improve Nigeria's Image». Nigeria Masterweb. 18. januar 2003. Archived from the original on 21. juli 2017. Besøkt 28. april 2021. 
  3. ^ «Rulers: Nigeria − States − Imo». rulers.org. Besøkt 28. april 2021. 
  4. ^ «The Ike Nwachukwu Legacy». thisdaylive.com. 1. september 2020. 
  5. ^ «Rulers: Foreign ministers L-R − Nigeria». rulers.org. Besøkt 28. april 2021. 
  6. ^ «Ike Nwachukwu at 80: A bulging past with a long shadow». guardian.ng. 1. september 2020.