Iris M. Zavala | |||
---|---|---|---|
Født | 27. des. 1936 Ponce | ||
Død | 10. apr. 2020[1] (83 år) Madrid[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, universitetslærer, journalist, romanforfatter, lyriker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Salamanca Universidad de Puerto Rico | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[2] |
Iris M. Zavala (født 27. desember 1936 i Ponce i Puerto Rico, død 10. april 2020 i Madrid) var en puertorikansk forfatter, akademiker og dikter som senere bodde i Barcelona i Spania.[3] I løpet av en over femti år lang karriere skrev hun hundrevis av artikler, dissertasjoner og presentasjoner.
Zavala kom fra Ponce i Puerto Rico. Hun fikk sin høyere utdannelse ved Universidad de Puerto Rico med en bachelor i litteratur, og ved Universidad de Salamanca med et lisensiat, og deretter doktorgraden i filosofi og litteratur (ph.d.). Hun ble influert av den spanske Fernando Lázaro Carreter.[3]
Zavala underviste i Puerto Rico, Mexico, USA, Nederland, Italia, Tyskland og Spania.[trenger referanse] I Spania var hun UNESCO-fellow ved universitetet Pompeu Fabra i Barcelona, og Ramón Llul-fellow ved Universitetet på Mallorca.[3][4] Zavala underviste ved mange universiteter i USA, blant annet ved University of Minnesota.[5]
Hun var også litteraturkritiker og essayist. I 1980 skrev hun sitt hovedverk, Kiliagonía, en roman med handlingen lagt i byen Ponce i Puerto Rico.[3] Hennes neste roman var Nocturna, mas no funesta (1987), publisert av Montesinos (Barcelona i Spania). Den ble adaptert for teateret av Group Alcores (Madrid). Blant hennes øvrige verker er El libro de Apolonia o de las Islas og El sueño del amor.[3]
Hun døde av COVID-19 i Madrid i en alder av 83 år.[6]