Ischnomera | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ischnomera Stephens, 1832 | |||
Populærnavn | |||
blomsterbløtbukker[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 40, 3 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene oftest i død ved | ||
Utbredelse: | holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Ischnomera er en slekt av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent 3 arter fra Norge.[1]
Små til middelsstore (5 – 20 mm), slanke biller, kroppen vanligvis mer eller mindre myk. På farge er de ofte metallisk grønne eller blå, men det finnes også en del brunlige eller brokete arter. Oversiden er fint og kort hårete. Hodet er ganske lite, med utstående, nyreformede fasettøyne. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og omtrent halvparten så lange som kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, mye smalere enn dekkvingene, hvelvet, ofte med knøler eller groper. Dekkvingene er langstrakte og parallellsidige, vanligvis myke, ofte med lengdefurer eller opphøyde ribber. Beina er lange og slanke, hos mange arter er hannenes baklår sterkt fortykkede og bakleggene krumme. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er langstrakte og tynnhudete.
Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.