Israel Jacobson

Israel Jacobson
Født		17. okt. 1768 Halberstadt[1]
Død		14. sep. 1828 (59 år) Berlin[2]
Beskjeftigelse		Rabbiner, bankier, investor, filantrop
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Israel Jacobson på Commons

Israel Jacobson (født 17. oktober 1768 i Halberstadt, død 14. september 1828 i Berlin) tilhørte den jødiske reformbevegelsen, og spilte en viktig rolle innen pedagogiske reformer og gudstjenestereformer i tysk liberal jødedom.

Liv og virke

Bakgrunn

Jacobson kom fra enkle kår. Da utdannelsen ved den offentlige skolen i Halberstadt var utilstrekkelig, gikk han hovedsakelig på jødiske religiøse skoler, og tilegnet seg kunnskaper på egen hånd. 19 år gammel forlovet han seg med Philip Samsons barnebarn.

Karriere

Samson grunnla Samsonskolen i Wolfenbüttel, hvor bl.a. Leopold Zunz og Isaak Markus Jost var utdannet. Han reiste til Braunschweig, der han tjente en betydelig formue, og i 1801 åpnet han en skole i Seesen hvor 40 jødiske og 20 kristne barn fikk fri kost og fri undervisning sammen. Jacobsons skole ble fort berømt, og flere hundre elever fikk i årenes løp sin undervisning ved den. I de hundre årene skolen eksisterte hørte den til de fremste innen alle områder av sitt pedagogiske arbeid.

Kort etter grunnleggelsen av skolen fant Jacobson det nødvendig å gi ungdommene muligheten til dypere religiøse opplevelser. I 1810 bygget han en synagoge på skoleområdet, og utrustet den med et orgel, noe som innenfor jødedommen var nytt. Ved siden av hebraiske bønner innførte han også bønner og prekener på tysk. Etter opprettelsen av kongeriket Westfalen med Napoleons bror Jérôme som konge, ble Jacobson, som hadde slått seg ned i residensbyen Kassel, utnevnt til president for det jødiske konsistorium. I denne egenskap fortsatte han med øket kraft sine reformbestrebelser: Han åpnet et gudshus i Kassel med en ritus tilsvarende den i Seesen, og finansierte et seminar for utdannelse av jødiske lærere.

Etter at Napoleon ble styrtet i 1815 flyttet Jacobson til Berlin, og fortsatte der sitt reformarbeid. Han åpnet et bønnerom i sitt eget hus, hvor det ble holdt prekener av bl.a. Zunz og Berthold Auerbach. Den prøyssiske regjeringen, som ikke hadde glemt Jacobsons franske sympatier og dessuten fikk stadig flere klager fra ortodokse jøder på Jacobsons virksomhet, gav ikke tillatelse til videreføring av de reformerte gudstjenestene.

Jacobson gikk inn for å fremme forståelsen mellom jøder og kristne, og støttet trengende av begge konfesjoner. Takket være hans innflytelse ble den århundregamle «jødeskatten», Leibzoll, avskaffet i 1823 i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg.

Han døde i 1828 i Berlin, og ble begravet på den jødiske gravlunden i Schönhauser Allee.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

•  (en) Israel Jacobson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Hochschule für Jüdische Studien
• Union progressiver Juden
• Jewish Encyclopedia