Ivar Asbjørn Følling | |||
---|---|---|---|
Født | 23. aug. 1888[1]![]() Steinkjer | ||
Død | 24. jan. 1973![]() | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, professor, genetiker, lege ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1949) Gunnerusmedaljen (1966) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1958) | ||
Våpenskjold | |||
![]() |
Ivar Asbjørn Følling, (født 23. august 1888 på gården Følling i Steinkjer kommune, død 24. januar 1973) var en prisbelønt norsk lege og kjemiker som oppdaget sykdommen Føllings sykdom.[2]
Følling gikk folkeskole i hjembygda, og han avla examen artium ved Trondheim katedralskole. Etter gymnaset studerte han kjemi ved Norges tekniske høyskole i Trondheim, og tok eksamen som sivilingeniør i 1916. Han dro så til Universitetet i Kristiania, der han studerte medisin, samtidig som han underviste i kjemi ved universitetets odontologiske fakultet. Etter medisinsk embetseksamen i 1922 fortsatte han sin undervisning.
Under de følgende år reiste han meget, tok stillinger som assisterende lege og videreutdannet seg i England, Danmark og USA. I 1929 tok han doktorgraden. Han fikk så et forskningsstipendium og dro til Wien.
Han var professor i ernæringsfysiologi ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1932 til 1935. Det var på denne tiden, i 1934, at han utforsket og beskrev Føllings sykdom.
Han ble så professor i fysiologi ved Norges veterinærhøgskole. Fra 1953 til sin pensjonering i 1958 var han professor i biokjemi og ledende lege ved sentrallaboratoriet ved Rikshospitalet i Oslo.