Jacob Munch | |||
---|---|---|---|
Født | 9. aug. 1776[1][2] Christiania (Norge) | ||
Død | 10. juni 1839[3][4][2][5] (62 år) Christiania (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Ektefelle | Emerentze Munch (1814–1839) (avslutningsårsak: personens død)[6] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Aktive år | 1796–1839 | ||
Felt | Maleri, portretter | ||
Jacob Edvard Munch (født 9. august 1776 i Christiania, død 10. juni 1839 samme sted) var en norsk offiser og maler.
Han var blant Norges første akademiutdannede kunstnere ved Kunstakademiet i København (1804–1806) og senere Paris-opphold, trolig som elev av David. Etter studiene arbeidet han i Italia og Tyskland.
Han malte en rekke portretter av datidens kjente personer i empirisk, noe stiv stil. Munch ble invitert til Norge i 1813 av Christian Frederik, kommende norsk konge. Tidligere samme år hadde Munch vært i København og malt et bilde av Christian Frederiks sønn, prins Frederik (den senere kong Frederik VII). Da Christian Frederik ble valgt til norsk konge av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, sørget han for å få hengt opp Munchs bilde av sønnen i riksforsamlingssalen.[7] «Carl Johans kroning i Trondhjems domkirke» fra 1818 ble til på kongelig bestilling. Nasjonalgalleriet har en del av hans verker. Han var med å grunnlegge Den kongelige tegneskole i Christiania i 1818 og virket også som lærer der. J
Jacob Munch var gift med memoarforfatteren Emerentze Munch.