Jan Mangerud | |||
---|---|---|---|
Født | 29. nov. 1937 (86 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Geolog, professor, forsker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1961) (akademisk grad: cand.mag.)[1] Universitetet i Bergen (1962) (akademisk grad: cand.real.)[1] Universitetet i Bergen (1973) (akademisk grad: dr.philos.)[1] | ||
Doktorgrads- veileder | Bjørn G. Andersen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi[1] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[1] Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund[1] Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Earth and cosmic sciences)[2] | ||
Utmerkelser | Brøggerprisen (2005)[3] |
Jan Mangerud (født 1937) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.
Mangeruds datter, Gunn Mangerud, er også professor i geologi ved UiB.[4][5]
Han vokste opp på Lillestrøm[4] og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitetet i Bergen i 1962.[6] Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi.[6]
Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 1977–2004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå[når?] professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland.
Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen.[7] Han har også forsket på avsetningene fra Ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund.[8][9]
Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor bredemt sjø i Vest-Sibir under siste istid.[10] Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nær polarsirkelen for omtrent 28 500 år siden.[11]