Jean-Baptist de Belloy-Morangle | |||
---|---|---|---|
Født | 9. okt. 1709[1][2] Frankrike | ||
Død | 10. juni 1808[1][2] (98 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1733–), katolsk biskop (1752–) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad[3] | ||
Utdannet ved | College of Sorbonne | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Notre-Dame de Paris | ||
Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen[4] | ||
Våpenskjold | |||
Jean-Baptist de Belloy-Morangle (født 9. oktober 1709 i slottet Morangles ved Beauvais i Frankrike, død 10. juni 1808 i Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var biskop av Marseille 1755–1801, og erkebiskop av Paris 1802–1808.
Under den franske revolusjon måtte han ta tilflukt i Chambly nær sitt fødested. Det var keiser Napoleon I som nominerte ham til erkebiskop av Paris, og han overvar keiserkroningen.
Han ble utnevnt til kardinal i januar 1803 av pave Pius VII, i en alder av 93 år, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke.