Det eksisterer lite kildemateriale om Mirabauds liv. Han var offiser og deltok i flere slag, deriblant slaget ved Steenkerque i 1692. En tid var han medlem av Oratorianerne, et katolsk ordensfellesskap. Interessen for litteratur fikk han fra sin venn Jean de La Fontaine.
Først etter Mirabauds død kom det fram at han også var forfatter av filosofisk litteratur, framfor alt samfunns- og kirkekritikk av en slik natur at han var tvunget til å utgi sine verker anonymt.
Mirabaud hevdet et ateistisk og materialistisk verdenssyn, dvs at alt som finnes i verden er observerbar materie, og de naturlovene som påvirker den.[7]
En av Mirabauds hovedteser er at verden er eldre enn postulert i Bibelen.[8] Han hevdet at verden ble til gjennom en omforming av evig bestående materie, og avviste at den oppsto som resultat av en skapelseshandling.[9] Han avviste det geosentriske verdensbilde og fulgte Epikurs forestilling om et uendelig antall verdener.
For å beskytte seg mot sensurmyndighetene publiserte Paul Henri Thiry d’Holbach etter Mirabauds død sine egne verk under pseudonymet «Jean Baptiste de Mirabaud».[10] I et brev til John Wilkes omtalte han Mirabaud som forfatter av sitt eget verk Système de la nature, det samme gjorde han i et brev til Ferdinando Galiani.[11]
Jérusalem délivrée, poème héroïque du Tasse, nouvellement traduit en françois, oversetting av eposet La Gerusalemme Liberata av Torquato Tasso, Paris, 1724 (Fulltekst, books.google.de)
Roland furieux, poème héroïque de l’Arioste, traduction nouvelle, oversettelse av eposet Orlando Furioso av Ludovico Ariosto, Haag, 1741
Discours prononcez dans l’Académie françoise le jeudy 30 juin MDCCXXIX, à la réception de M. l’abbé Sallier, 1729 (Fulltekst)
Sentiments des philosophes sur la nature de l’âme (1743). I Bernard Le Bouyer de Fontenelle: Nouvelles libertés de penser, Fulltekst (pdf). Publisert av Naigeon, i Recueil philosophique, 1753.[12]
^Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Jean Baptiste de. Mirabaud, Angelicum ID 59063[Hentet fra Wikidata]
^Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6644c6t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 204 ff.
^Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 206.
^Le monde, son origine, et son antiquité, London, 1751, s. 60ff, sitert etter Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 219.
^Jean-Claude Bourdin: Hegel et les matérialistes français du XVIIIe siècle, 1992, ISBN 2-86563-286-5, s. 24, 124 (incl. Fn. 1), 127.
^Paul Thiry Baron d’Holbach, i Hermann Sauter (red.): Die gesamte erhaltene Korrespondenz, Stuttgart, Steiner-Verlag-Wiesbaden-GmbH, 1986, nr. 41 (s. 60) og nr. 45 (s. 67).
^W. Engler: Lexikon der französischen Literatur. 1994, sitert etter Archives Biographiques Françaises (ABF), del I, Fichenummer 0743, s. 15 – tilgjengelig på WBIS.
Allen David Hole: Mirabaud’s Contribution to the Deistic Movement and His Relation to Voltaire, avhandling Princeton University, 1952.
Roger Marchal: Regards clandestins sur l’Antiquité. Le Manuscrit de l’Opinion des Anciens sur la nature de l’âme, i Francine Wild (red.): Regards sur le passé dans l’Europe des XVIe et XVIIe siècles. Actes du colloque organisé par l’Université de Nancy (14 au 16 décembre 1995), Peter Lang, Berlin 1997, ISBN 978-3-906754-77-2, s. 407–13.
Jacques-André Naigeon: Encyclopédie méthodique. Philosophie ancienne et moderne, 3 bind, Panckoucke, Paris 1791–1794, bind 3, s. 292–326.666-725.
Bertram Eugene Schwarzbach: Remarques sur la date, la bibliographie et la réception des Opinions des anciens sur les Juifs, i Lettre Clandestine 6 (1997), s. 51–63.
Tyrtée Tastet: Histoire des quarante fauteuils de l’Académie française depuis la fondation jusqu'à nos jours, 1635–1855. Tome 1, Paris, 1855, s. 291ff (gallica.bnf.fr)