Jean Godeaux | |||
---|---|---|---|
Født | 3. juli 1922[1][2] | ||
Død | 27. apr. 2009[1][2] (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Bankier, samfunnsøkonom | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Belgia |
Jean Godeaux (født 3. juli 1922 i Jemeppe-sur-Meuse, død 27. april 2009) var en belgisk økonom og embedsmann, som var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van Belgie) fra 1982 til 1989.
Jean Godeaux studert jus og økonomi, og ble ansatt i sentralbanken i 1947, i utlandsavdelingen. Fra 1949 til 1955 var han med i Belgias delegasjon til Det internasjonale pengefondet. Da han flyttet tilbake til Brussel i 1955 ble han direktør for Banque Lambert, der han senere ble styreleder i banken. Han deltok i forberedelsene til fusjonen med Banque de Bruxelles, en fusjon som førte til etableringen av Banque Bruxelles Lambert. Godeaux trakk seg i 1974, før fusjonen var sluttført, for å bli president i Belgias bankkommission, og i 1979 sluttet han seg til Europakommisjonens Banking Advisory Committee.
Da han ble utnevnt som sentralbanksjef i NBB i 1982 ble hans første oppgave å håndtere devalueringen av den belgiske franc på 8,5% i februar 1982. Devalueringen påvirket Luxembourg negativt, så hans oppgave ble å normalisere forholdet til Luxembourg, som hadde blitt alvorlig rammet.
Godeaux var aktiv innen samarbeidet mellom europeiske sentralbanker, og i 1988 ble han president i Committee of Governors for sentralbankene i EØS-landene, og samme år ble han også president i European Monetary Cooperation Fund. I 1989 bidro han til utarbeidelsen av Delors Report. Han forlot sentralbanken i 1990, og ble medlem av styret i Société Générale i Belgia, der han ble fram til 1996. Han ble etterfulgt av Alfons Verplaetse som sentralbanksjef.