Jean Molinet
| Jean Molinet | |||
|---|---|---|---|
 Jean Molinet overrekker sin bok til Filip av Cleves, herre av Ravenstein | |||
| Født | 1435[1] Desvres | ||
| Død | 23. aug. 1507 Valenciennes | ||
| Beskjeftigelse | Poet, kronikør, komponist | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Valenciennes | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Fortellende lyrikk | ||
| Viktige verk | Fatras, La journee de Guinegaste, La complainte de Grece, La naissance du tres illustre enffant Charles d'Austriche, Epitaphe du duc Philippe de Bourgogne, Les pronostications joyeuses, Le naufrage de la pucelle, Le temple de Mars, Épitaphe du duc Charles le Téméraire, Le chappelet des dames, La ressource du petit peuple, La complainte pour le trespas de madame Marie de Bourgogne, Le mystère de saint Quentin, Traittiet pour les eages, Épitaphe de Josse de Lalaing, Épitaphe du duc Charles de Bourgogne, Epitaphe de monseur de Montygny, Epitaphe de Simon Marmion, paintre, L'epitaphe Hotin Bonnelle, Epitaphe de Hubin son chien, Épitaphe de Philippe Crèvecœur, L'epitaphe monseigneur d'Esquerdes, Le voiage de Napples, Epitaphe de venerable seigneur Okgam, Famosissimi musici Jo. Obghen [epitaphium], Le romant de la rose moralisé, Epitaphe de monseigneur Henry de Berghes, Les chroniques, Epitaphe de dame Ysabeau royne de Castille, Epytaphe du duch Philippe d'Austrisse, roy de Castille, Epitaphe du roy de Castille, Le trosne d'Honneur, La lamentacion de Gresse, oppressee des turcs, et la consolation que lui donnent France et Angleterre, La devote loenge a glorieuse Vierge Marie, L'art et science de rhetorique, Rondeaux, Le miroir de vie, La recollection des merveilleuses advenues, La complainte des trespassés, Neuf preux de gourmandise, Réponse à Guillaume Crétin, Les vigiles des morts par personnages, Debat de l'aigle, du harenc et du lion, Debat de trois nobles oiseaux, Rebus, Le testament de la guerre, La Trinité, Ballads | ||
Jean Molinet (født 1435 i Desvres, død 23. august 1507 i Valenciennes) var en fransk poet, kronikør og komponist. Han er mest kjent for sin prosaoversettelse av Roman de la rose (Roseromanen).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Jean Molinet ble født i Desvres, som nå er en del av Frankrike, og studerte i Paris. Her tjenestegjorde han for Karl I av Burgund fra 1463, og ble sekretæren til Georges Chastellain. I 1464 skrev han La complainte de Grece, et politisk verk som handlet om burgunderne og deres syn på aktuelle hendelser. Han erstattet Chastellain som historiograf i 1475, og var også bibliotekaren til Margarete, erkehertuginne av Østerrike. Hans krønike dekket årene 1474 til 1504, og ble trykt i 1828 etter å ha blitt redigert av J. A. Buchon. Den er betraktet som mindreverdig i forhold til Chastellains krønike, bestående av dårligere historisk verdi.
Molinet ble leder av en retorikk- og poesiskole i Bourgogne kalt for Grands Rhétoriqueurs, karakterisert ved deres omfattende bruk av ordspill. Hans nevø Jean Lemaire de Belges tilbrakte en del tid sammen med ham ved Valenciennes, og Lemaire selv betraktet seg som en elev av den eldre forfatteren.
I 1501 ble Jean Molinet kannik av kirken Notre-Dame i Valenciennes, og han døde der i 1507.
Komponist
[rediger | rediger kilde]Jean Molinet var også komponist, skjønt kun et eneste verk, en rondeau kalt Tart ara mon cueur sa plaisance,[2][3] kan med sikkerhet bli tilskrevet ham. Dette verket, en tidlig chanson for fire stemmer (de fleste hadde tre) var meget populær, noe som bevitnet av de omfattende spredningen av kopier av notene.
Molinet er også husket av en elegi han skrev ved dødsfallet til Johannes Ockeghem, satt til musikk av Josquin des Prez, kalt for Nymphes des bois,[4] Det var en del av Prez' kjente motett (flerstemte kirkesang) La déploration sur la mort de Johannes Ockeghem. Andre samtidige komponister, som Antoine Busnois og Loyset Compère, brevvekslet med ham.
Historikeren Johann Huizinga har sitert en del anti-kirkelige linjer av Molinet fra en rekke nyttårsønsker: «La oss be til Gud at jakobinerne / må spise augustinerne, / og at karmelittene må bli hengt / med snorene til minorittene».[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tart ara mon cueur sa plaisance 4v. Molinet», Copenhagen Chansonnier
- ^ «Tart ara mon cueur sa plaisance (Molinet, Jean)», Imslp.org
- ^ «La d´eploration sur la mort de Johannes Ockeghem» (PDF), Mab.jpn.org
- ^ Huizinga, Johann (1989): The Waning of the Middle Ages, New York: Anchor Books, ISBN 0-385-09288-1, s. 179
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Free scores by Jean Molinet hos International Music Score Library Project
- Deux poèmes de Jean Molinet
- Épitaphe de Simon Marmion, peintre