Joachim Gottschalk | |||
---|---|---|---|
Født | 10. apr. 1904[1][2][3][4] Calau[5] | ||
Død | 6. nov. 1941[1][2][3] (37 år) Berlin[6] | ||
Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller | ||
Ektefelle | Meta Wolff (1931–1941) | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Gravlagt | Südwestkirchhof Stahnsdorf[7] | ||
Joachim Gottschalk (født 10. april 1904 i Calau, død 6. november 1941 i Berlin) var en tysk skuespiller.
Han gikk på skole i Cottbus og fikk der sin første undervisning i skuespill. Senere ble han engasjert ved det württembergske folketeateret i Stuttgart, og ble der kjent med sin senere kone, den jødiske skuespillerinnen Meta Wolff. De giftet seg i 1931 og i februar 1933 ble sønnen Michael født.
Etter Hitlers maktovertagelse fikk hans kone yrkesforbud, og Gottschalk fikk bare fortsette sin skuespillerkarrière dersom han holdt familiesituasjonen hemmelig.
I 1938 innledet han sin filmkarrière i UFA og hans teateropptredener i Berlin gjorde ham til en av hovedstadens mest populære skuespillere. Etter krigsutbruddet økte propagandaministerens press for å få ham til å skille seg fra sin kone, men Gottschalk nektet. I 1941 kom beskjeden om at hans kone og sønn ville bli deportert til ghettoen i Theresienstadt. Joachim Gottschalks søknad om også å bli deportert sammen med sin familie ble avvist. Da de ikke så noen annen utvei begikk han, hans kone og sønn selvmord.
Bare svært modige kolleger deltok i bisettelsen, bl.a. Brigitte Horney, Gustav Knuth, Hans Brausewetter, Werner Hinz og Wolfgang Liebeneiner.
Fem år senere laget Kurt Maetzig filmen Ehe im Schatten, som var inspirert av Gottschalks skjebne. Filmen bygget på Hans Schweikarts novelle Es wird schon nicht so schlimm.
Joachim Gottschalk var onkel til skuespillerinnen Ingrid Andree. Graven til Joachim Gottschalk og hans familie befinner seg på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Stahnsdorf ved Berlin.