Johann Franck | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juni 1618 Guben[1] | ||
Død | 18. juni 1677 (59 år) Guben[2] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, dikterjurist, salmedikter | ||
Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Medlem av | Kürbishütte | ||
Johann Fran(c)k (født 1. juni 1618 i Guben, Niederlausitz, død 18. juni 1677 samme sted) var en tysk poet og salmedikter.
Franck ble født i Guben i Markgrevskapet Brandenburg. Han gikk på latinskolen i Guben, deretter på skoler i Cottbus, Stettin, og gymnaset i Thorn. Etter å ha studert jus på universitetet i Königsberg, fikk han jobb i hjembyen sin, hvor han etterhvert ble borgermester og medlem av parlamenter for Niederlausitz. Han døde i Guben.
Under påvirkning av den silesianske skolen og Simon Dach fra Königsberg, skrev han en rekke dikt og salmer som han samlet og utgav i to bind selv under tittelen Teutsche Gedichte, enthaltend geistliches Zion samt Vaterunserharfe nebst irdischem Helicon oder Lob- , Lieb- , Leidgedichte,. De sekulære diktene regnes som tapt, men rundt førti salmer er bevart i salmebøkene til de protestantiske kirkene i Tyskland. I Norsk Salmebok finner man tre salmer av Franck og i Norsk salmebok 2013 to.