John Barleycorn er en engelsk folkevise. Karakteren John Barleycorn i sangen er en personifisering av den viktige kronavling bygg og alkoholholdig drikke som blir laget av øl og whisky. I sangen blir John Barleycorn berørt av flere sykdommer, dødsfall og skammelig behandling under de forskjellige fasene av bygg-dyrking, som innhøsting og malting.
Barleycorn, personifiseringen av bygg, møter mye lidelser før han til slutt dør en ubehagelig død. Følgene av døden hans er at en kan lage brød. Derfor dør Barleycorn for at andre skal få leve. Til slutt blir kroppen hans spist som brødet. En populær hymne, «We Plough the Fields and Scatter», blir ofte sunget på høsttakkefester til samme melodi.
Det finnes mange versjoner av sangen. En versjon av sangen finnes i Bannatyne Manuscript fra 1568, og engelske skillingviseversjoner fra 1600-tallet er vanlige. Den skotske nasjonaldikteren Robert Burns ga ut sin versjon i 1782, og det finnes flere moderne versjoner.
Det er spilt inn mange versjoner av sangen, mest kjent av Traffic, som har kalt opp albumet deres John Barleycorn Must Die etter sangen. Sangen er også spilt av Fire + Ice, Gae Bolg, Bert Jansch, The John Renbourn Group, Pentangle, Finest Kind, Martin Carthy, Roy Bailey, Martyn Bates i samarbeid med Max Eastley, the Watersons, Steeleye Span, Jethro Tull, Fairport Convention, The Minstrels of Mayhem, Oysterband, Frank Black, Chris Wood, Woody Lissauer, Quadriga Consort, Maddy Prior, Heather Alexander, Tim van Eyken og mange andre artister. Sangen er også en sentral del av The Imagined Village-prosjektet til Simon Emmerson. Martin og Eliza Carthy spilte sangen i lag med Paul Weller på albumet The Imagined Village.
Forskeren Kathleen Herbert har trukket linjer mellom Beowa (en mytisk figur fra angelsaksisk heidendom som dukker opp tidlig i angelsaksiske kongelige slekttavler. Navnet betyr «bygg») og figuren John Barleycorn. Herbert sier at Beowa og Barleycorn er en og samme, og merker seg at folkevisen skildrer lidinga, døden og oppstoda til Barleycorn, men feirer også «den legende effekten av å drikke blodet hans»
Jack London ga tittelen John Barleycorn til selvbiografien sin fra 1913, som forteller om kampen hans mot alkoholisme.