John Bertram Peterson | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juli 1871 Salem | ||
Død | 15. mars 1944 (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1899–), katolsk biskop (1927–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Saint John's Seminary Saint Anselm College | ||
Nasjonalitet | USA |
John Bertram Peterson (1871–1944) var en amerikansk katolsk prelat som var biskop av bispedømmet Manchester i New Hampshire fra 1932 til sin død i 1944. Han var tidligere hjelpebiskop i erkebispedømmet Boston i Massachusetts fra 1927 til 1932.
Peterson ble født i Salem i Massachusetts til en skandinavisk sjøkaptein og en irsk mor. Han gikk på en handelshøyskole i Boston og arbeidet deretter i Pope Manufacturing Company; han arbeidet også som avisjournalist.[1]
Etter å ha bestemt seg for å bli prest, gikk Peterson inn på Marist College i Van Buren i delstaten Maine. Deretter studerte han ved Saint Anselm College i Goffstown i New Hampshire fra 1893 til 1895 og kom deretter til St. John's Seminary i Boston.[1]
Peterson ble ordinert til prest for erkebispedømmet Boston av hjelpebiskop John Brady den 15. september 1899.[2] Etter to år med å studier i kirkehistorie i Paris og Roma, returnerte Peterson til Boston. Peterson ble utnevnt til fakultetsmedlem i 1911 ved St. John's Seminary, hvor han underviste i økonomi. Han ble senere utnevnt til rektor, og ble ved seminaret til 1926.[3][1]
Den 7. oktober 1927 ble Peterson utnevnt til hjelpebiskop i erkebispedømmet Boston og titulærbiskop av Hippos av pave Pius XI.[2] Han mottok sin bispeinnvielse den 10. november 1927 av kardinal William Henry O'Connell, med biskopene George Albert Guertin og John Gregory Murray som medkonsekratorer.[2][3] I løpet av sin tid som hjelpebiskop tjente han også som leder for St. Catherine of Genoa Parish i Somerville i Massachusetts.[3]
Mens han var i Somerville, fikk Peterson et ry som god administrator og pedagog. Han hadde også flere bispedømmestillinger i denne perioden.[1] I 1930 utnevnte USAs president Herbert Hoover biskop Peterson til en nasjonal kommisjon for å kartlegge utdanningssituasjonen i USA.[1]
Peterson ble utnevnt til den fjerde biskopen av Manchester (New Hampshire) av Pius XI den 13. mai 1932.[2] Han ble innsatt av kardinal O'Connor i katedralen St. Joseph i Manchester den 14. juli 1932[3] New Hampshire-guvernør John Winant deltok ved innsettelsen, sammen med 600 prester fra New England og flere hundre sognebarn fra St. Catherine of Genoa Parish i Massachusetts.[4]
Et stort spenningsfelt i bispedømmet skyldtes etniske stridigheter mellom de irske og fransk-kanadiske grupperingene. Peterson, som talte fransk flytende, fortalte ved en middagsaudiens i Manchester i 1932 at han fordømte alt religiøst og etnisk hat og ikke ville støtte noen sak basert på hat. Han var i stand til å vinne fransk-kanadiske katolikkers tillit i bispedømmet med sine ord og handlinger.[1] Den 5. mars 1933, midt i stormløpet på nasjonalbanken etter børskrakket i 1929, forsikret biskop Peterson sognebarn om at bankene ville overleve.[1]
I mai 1933 avgjorde Peterson en omstridt arbeidsstreik i Manchester mellom Amoskeag Company og dets 7400 fagorganiserte møllearbeidere. Fagforeningen gikk til walkout da bedriftsledelsen forsøkte å senke lønningene med 40 %. New Hampshire National Guard var blitt utplassert til byen og hadde støtt sammen med de streikende. Etter å ha søkt mange fagforeningsmedlemmer, gikk Peterson til selskapets ledelse og forhandlet frem en lønnsøkning på 15 cent per time, og det avsluttet streiken.[5][1]
I april 1934, midt i den store depresjonen, iverksatte biskop Peterson sparetiltak for bispedømmet. Han var medlem av en New Hampshire-delegasjon som reiste til Washington D.C. i mars og april 1935 for å oppfordre Den amerikanske kongressen om å sørge for hjelp til tekstilindustrien i New Hampshire.[1]
I 1936 ble Peterson utnevnt til generalpresident for National Catholic Education Association, og fungerte i den rollen til 1946.[1]
Under Andre verdenskrig oppfordret biskop Peterson menigheter og menighetsmedlemmer til å investere i War savings stamps og krigsobligasjoner.
Bispedømmet åpnet et USO-senter for tjenestemenn og kvinner i Manchester, og han oppfordret menighetsmedlemmer til å støtte organisasjonen med donasjoner.[1]
Biskop Peterson døde den 15. mars 1944, 72 år gammel, i Manchester. En av hans tidligere elever ved St. John's var den fremtidige kardinal Richard Cushing, som holdt lovtale ved Petersons begravelse. I følge Cushing pleide Peterson å formane sine prestestudenter: «Ta ditt prestedømme på alvor, aldri deg selv.»[6] Biskop Peterson ble gravlagt i krypten i St. Joseph-katedralen.[2][1]
Hans episkopalgenealogi er: