John Horne Tooke | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1736[1][2][3] London Storbritannia[4] | ||
Død | 18. mars 1812[1][2][3] (75 år) Wimbledon | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, politiker, skribent | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Eton College[5] St John's College Westminster School | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | St Mary's Church, South Ealing | ||
Medlem av | Inner Temple | ||
John Horne Tooke (født 25. juni 1736 i London, død 18. mars 1812 i Wimbledon) var en engelsk politisk forfatter.
Horne Took var årene 1760-63 prest i London, men interesserte seg mer for politikk. Ytterliggående radikal angrep han John Stuart Bute i en pamflett, og deltok i John Wilkes' kampanje mot underhuset. Han ble også mistenkt for å ha forfattet Juniusbrevene.
Under den amerikanske uavhengighetskrig tok han åpent kolonienes side, og i 1774 foranstaltet han en innsamling til «barn og enker etter de engelskmenn som var blitt myrdet av kongens styreker ved Lexington». Ingen påtale fulgte, men da uttrykket følgende år ble gjentatt i en pamflett mot talsmannen i Underhuset, ble Horne Tooke dømt til fengsel og bøter.
På 1780-tallet spilte Horne Tooke en fremstående rolle og stod en tid på den Pittske whigregjeringens side. I 1794 ble han anklaget for høyforræderi,men ble takket være Thomas Erskines forsvar frikjent.
I 1801 ble Horne Took innvalgt i Underhuset. Men samme år ble det vedtatt en lov som erklærte at prester ikke var valgbare. Dermed ble Horne Tooke ekskludert.