John W.N. Watkins | |||
---|---|---|---|
Født | 31. juli 1924[1] England | ||
Død | 26. juli 1999 (74 år) Salcombe | ||
Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Yale University | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Highgate gravlund |
John William Nevill Watkins (1924–1999) var en britisk vitenskapsteoretiker. Han var en viktig representant for den kritiske rasjonalismen og forsket hovedsakelig på samspillet mellom metafysikk og vitenskap, på historievitenskapens metode og på metodologisk individualisme. Han er også kjent for sin kritikk av Thomas Kuhns teori om paradigmeskifter.
Watkins begynte etter andre verdenskrig å studere statsvitenskap hos Friedrich von Hayek ved London School of Economics (LSE). Sin mastergrad tok han ved Yale University. Under sine studier ved LSE hørte han også på Karl Poppers forelesninger, og bestemte seg i 1958 for heller å bli filosof. Fra 1966 innehadde han et professorat og ble i 1970 Poppers etterfølger ved LSE.