Kramer tok doktorgrad i musikkvitenskap ved University of California, Berkeley i 1969; han var bl.a. student av Karlheinz Stockhausen. Han var professor i komposisjon og musikkteori ved Columbia University fra 1988 til sin død i 2004. Han arbeidet mye med temporalitet i musikk og med postmoderne musikk, og er særlig kjent for boken The Time of Music. Han rakk akkurat å skrive ferdig boken Postmodern Music, Postmodern Listening før han døde, men den ble først utgitt i 2016. Ved Columbia University er to stipender oppkalt etter ham.[3]
ed. Time in Contemporary Musical Thought, special issue of Contemporary Music Review (1989–93)
"The Nature and Origins of Musical Postmodernism," Current Musicology 66 (Spring 1999). Også publisert i Postmodern Music/Postmodern Thought, red. Judy Lochhead and Joseph Auner (New York: Routledge, 2002)
"Postmodern Concepts of Musical Time," Indiana Theory Review 17 (1997)
"Durations from Nested Ratios and Summation Series: Toward an Approach to Rhythm Appropriate to Computer Composition," in Proceedings of the ACMA 1995 Conference (Melbourne: ACMA, 1995)
"Beyond Unity: Toward an Understanding of Postmodernism in Music and Music Theory," i Concert Music, Rock, and Jazz since 1945: Essays and Analytical Studies (Rochester: U. of Rochester Press, 1995)
"Unity and Disunity in Carl Nielsen's Sixth Symphony," i A Nielsen Companion (Portland, OR: Amadeus Press, 1994)
"Discontinuity and Proportion in the Music of Stravinsky," i Confronting Stravinsky (Berkeley: U. of California Press, 1986)