Joseph Vogt
| Joseph Vogt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juni 1895[1][2] Schechingen[3] | ||
| Død | 14. juli 1986[1][2] (91 år) Tübingen | ||
| Beskjeftigelse | Oldtidshistoriker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1958–) (korresponderende medlem)[5] | ||
| Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1977) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Joseph Vogt (født 23. juni 1895 i Schechingen ved Aalen, død 14. juli 1986 i Tübingen) var en tysk klassisk historiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Vogt studerte historie i Tübingen og Berlin, og tok doktorgraden i 1921. Han ble professor i klassisk historie ved Universitetet i Tübingen i 1923. Etter å ha virket ved universitetene i Würzburg, Breslau og Freiburg im Breisgau, var han igjen professor i Tübingen fra 1946 til han ble pensjonert i 1963.
Vogt er særlig kjent for sin forskning på romersk historie. Hans verk om den romerske republikk, som først utkom i 1932, og om det romerske samfunnet på Konstantin den stores tid, som først utkom i 1949, regnes som standardverk.[trenger referanse] Han startet også et omfattende forskningsprosjekt på slaveri i antikken ved vitenskapsakademiet i Mainz i 1950, som var tenkt som et svar på tilsvarende aktiviteter i østblokken.[trenger referanse]
Vogts navn vil innen klassisk historie fremfor alt bli knyttet til det monumentale verket Aufstieg und Niedergang der römischen Welt, som startet som et festskrift til hans 75-årsdag i 1972.
Under det tredje rike var Vogt en overbevist nasjonalsosialist og medlem av flere nasjonalsosialistiske organisasjoner.[trenger referanse]
Utvalgte publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Die römische Republik. Herder, Freiburg 1932; Taschenbuchausgabe Heyne, München 1979, ISBN 3-453-48059-7.
- Constantin der Große und sein Jahrhundert. Münchner Verlag, München 1949 (2. oppdaterte opplag 1960); Taschenbuchausgabe König, München 1973, ISBN 3-8082-0046-4.
- Sklaverei und Humanität im klassischen Griechentum. Steiner, Wiesbaden 1953.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vogt-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118627562, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 848[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karl Christ: Joseph Vogt (1895–1986). I: Karl Christ: Neue Profile der Alten Geschichte. Wiss. Buchgesellschaft, Darmstadt 1989, S. 63–124, ISBN 3-534-10289-4.
- Diemuth Königs: Joseph Vogt. Ein Althistoriker in der Weimarer Republik und im Dritten Reich. Helbing & Lichtenhahn, Basel 1995 (Basler Beiträge zur Geschichtswissenschaft, 168), ISBN 3-7190-1436-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Joseph Vogt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket