Jostedalen

Breheimsenteret før brannen i 2011

Jostedalen er en dal som går fra Gaupne i Luster kommune i Sogn og Fjordane og innover mot Jostedalsbreen. Gjennom dalen renner elven Jostedøla. Veien gjennom Jostedalen, fylkesvei 604, brukes blant annet av de mange som skal inn til Nigardsbreen.

Jostedal var egen kommune til 1963.

Kvartærgeologi

Jostedalsbreen

For om lag 10 200 år siden ble Lustrafjorden isfri, og breen fortsatte å smelte ned. For om lag 9 800 år siden kom det så en kaldere periode igjen og isen rykket fram. Breen kom ned både Fortunsdalen og Mørkrisdalen og møttes i Skjolden. Tvers over Gaupne har det vært en endemorene fra Røneid til Øvrebø. Da breene i hundreårene etter trakk seg mer tilbake ble det tilbake stein og sand (bunnmorene). Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 8 500 år siden hadde isen trukket seg tilbake over grensa mellom Gaupne og Jostedalen. Tilbaketrekkingen gikk likevel i "rykk og napp". En finner flere rester etter kortvarige framrykking. Det varte heller ikke lenge før skogen kom etter breen som rykket tilbake. For om lag 8 000 år var klimaet blitt tørrere og sommertemperaturene har vært om lag som i dag. Jostedalsbreen var omtrent like stor som i dag. Analyser av jordprøver fra Tunsbergsdalen, viser at Tunsbergsdalsbreen for om lag 8 200-8 000 år siden var omtrent som i dag.^[1]

Fra om lag 8 000 år siden, – til et tidspunkt som kan ha vært for 5 500 til 5 000 år siden ble det fuktigere og varmere. Nedbøren i perioden mellom 7 300 og 6 500 år siden var om lag dobbelt så stor som i dag (Nesje med flere, 2000, side 7). Det er den fuktigste perioden siden siste istid. En gang mellom 8 000 og 7 000 år siden var oreskogen kommet like til Fåbergstølen (Kvamme, 1982). Det har vært en åpen furuskog med bregner, og med mye bærlyng ved Austerdalsvatnet i en høyde på 1 200 m (Kvamme, 1986, side 115). For om lag 6 000 år siden vokste det alm ved dagens bjørkeskoggrense i Stryn. Alm trenger en gjennomsnittlig sommertemperatur på om lag 11 grader, mens bjørka kan klare seg med sju grader. Det kan i denne høyden ha vært om lag fire grader varmere enn i dag. Det er så varmt at vi må gå ut fra at Jostedalsbreen hadde smeltet bort i sin helhet. I lavereliggende strøk kan temperaturen ha vært om lag to grader høyere enn i dag (Nesje og Kvamme, 1990). Erik Wishman (1999, side 58) har ved en vurdering i Ryfylkeheiene funnet en temperaturøkning på en grad i lavlandet og to grader i høyfjellet. Det er neppe noen grunn til at temperaturendringene i middel skulle være lavere i Ryfylke enn i Stryn. Disse temperatursanslagene viser derfor en del av usikkerheten i denne type vurderinger. Det kan ha vært 2-4 grader varmere i fjellet og 1-2 grader varmere i lavlandet enn i dag.

Pollenanalyser i øvre del av Jostedalen viser at det for 6 300 år siden var en tilbakegang av or. For om lag 5 300 år siden gikk skoggrensen ned (Kvamme, 1982). Temperaturen var fortsatt så høy at Jostedalsbreen trolig var smeltet bort. Det er likevel tegn på at den varmeste perioden var over og klimaet igjen begynte å minne om det vi har i dag.

I perioden mellom 4 300 og 3 200 år siden skjedde det en klimaendring i Jostedals- og Jotunheimområdet. En tilsvarende endring er også funnet i analyser i Frudalen i Sogndal og på Møre (Nesje med flere, 1994). En fikk da et skifte til et klima som ikke var vesentlig forskjellig fra det vi har i dag. Endringen innebar at det ble fuktigere og kalde enn før.

Siden har det vært kortvarige og langvarige variasjoner av isbreene, men uten at variasjonene har vært svært store.

Målføre

I Jostedalen er målføret forskjellig fra resten av Luster. Det er svært likt og har mer til felles med målet i Ytre Sogn enn Indre Sogn.^[2] Det har likevel mange merker fra Indre Sogn også.

Jostedalens historie

Bergsetbreen i 1993

Jegerfolk

De første spor etter mennesker har vi fra Styggevatn i Jostedalen om lag 1 150 m over havet Det er som reinsdyrjegere vi kan se for oss de første menneskene, og det er som sommerboplasser vi må tolke sporene i fjellet. I en heller var det spor etter mennesker for noe over 8 000 år siden. De som besøkte helleren ved Styggevatn har båret med seg steinene opp i fjellet. I ledige stunder, mens de vente på reinen, satt de i helleren eller like utenfor og laget redskaper og våpen. Helleren har da vært en boplass, et sted en var i et lengre tidsperiode. I disse eldste lagene er det store mengder (ca. 3 600) «avslag» av stein, samt noen redskaper av stein. Det er også mange funn andre steder fra fjellene de neste tusenårene.

De første bøndene

På Øy i Jostedalen har Mons Kvamme foretatt botaniske undersøkelser av jordsmonnet.^[3] Han viser at mellom 2 900 og 2 700 år siden skjedde det en permanent endring av vegetasjonen. En fikk en endring til et åpnere landskap med gras. Det er et tegn på at landskapet ble tatt i bruk til beiting. Dette er den første kjente bruken av Jostedalen til beiteformål. Bruken var likevel ikke så intensiv som senere tids stølsbruk.

Jostedalen er uten spor etter bosetning fra før år 600. Det har likvel vært beiting i stølsområdene og jakt i høyfjellet i Jostedalen i perioden 0-600. Det vi ikke vet er hvem som hadde buskapene sine der eller hvem som jaktet i fjellet. Det kan ha vært folk fra Jostedalen, men det kan også ha vært folk fra Luster eller Nordfjord. Vi vet fra perioden etter den store mannedauden i 1349 til slutten av 1500-tallet at det også var beiting i Jostedalen, men uten at det var noen som bodde der fast. Svaret får en ikke uten at gjør undersøkelser i innmarka til gardene i dalen. Størrelsen på gardene tilsier likevel ikke fast bosetning i Jostedalen. Det kan ha vært dyrket områder i dalen i perioder. Fast bosetning over flere hundre år er tvilsomt.

Vi kan også se for oss at det var andre folk i Jostedalen enn ellers i Luster, med et annet språk og levevis. Fra Mannuri er det gjort et funn fra omkring 1000, som er tolket som et samisk gravminne. Vi kan også se for oss at samene har vært i Jostedalen tidligere.

Jostedalen i middelalderen

Jostedalen var bosatt fra tidlig i middelalderen. Arne Kvitrud anslår at det var ca. 5–10 garder i Jostedalen i vikingtiden.^[4] I tillegg kan flere garder vært delt opp i bruk. Andreas Holmsen skrev at en på 1300-tallet hadde om lag 24 garder i Jostedalen.

Pest og ødetid

På 1400-tallet har bygda blitt lagt øde etter gjentatte pester. Sagntradisjonen om at Jostedalen lå øde etter mannedauden i 1349 er fremdeles levende gjennom sagnet om Jostedalsrypa. Arkeologer og botanikere vist at det kan ha vært folk og beiting i Jostedalen også i hundreårene etter mannedauden. Botanikaren Mons Kvamme mener å kunne vise at det har vært beiting på Fåbergstølen og Øy sammenhengende siden mannedauden. Det kunne han vise ved å se på endringer av vegetasjonen. Senere har arkeologen Kjersti Randers funnet kullgroper som er tidfestet til 1400-tallet ved Myri på oppsiden av Geisdalsfossen. I samme retning peker også at gardsnavnet Kronen og bruksnavnet Krokgilja på Åsen var i bruk før pestene.

I 1522 var følgende bygder i Luster øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmorki og Veitastrondi.^[5][6]

Nybygging

I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder i Jostedalen. Ei skatteliste fra 1585 viser at de fleste gardene i Jostedalen da var bosatt. Ut fra det må vi nok tro at også Vigdal var bosatt i 1585.

Bygdebokforfatterne Jon Laberg^[7] og Lars Øiane^[8] skriver at innflytterne til Jostedalen kom fra Nordfjord. Arne Kvitrud^[9] skriver i første halvdelen av 1600-tallet eide kona til lensmannen Knut Sjursen Åsen odelsgods i Luster, så hun kom nok fra Luster. Jordeie utenfor Sogn var der ikke. Mellom bøndene i Luster var det mange jordeiere. Ut fra det skulle en tro at jostedølene gjennomsnittlig hadde mindre penger enn i nabobygdene. De har nok ikke hørt til de høyeste sosiale lagene. Andre har prøvd å finne ut hvor jostedølene kom fra ved å se på dialekten og på kranieformer. De observerte kranieformene i Jostedalen kring 1900 hadde den sterkeste likheten med kranier fra Luster og Hafslo, men også med innslag fra Nordfjord. Dialekten har målmerker fra både Sogn, Nordfjord og Gudbrandsdalen, men hvor påvirkningen fra Nordfjord er sterkest. Det ser ut til at det var tilflytterer fra flere nabobygder. Svakest er innslaget av gudbrandsdøler.

Jostedal kirke (Jostedal kyrkje) er en langkirke fra 1660, i tømmer og har 100 plasser.

Den lille istiden

Nigardsbreen

Jostedalen hadde fra 1680-tallet til 1706 en jevn nedgang i bosetningen. Tallet på bønder var det laveste på hundre år. Problemene omkring 1706 omfattet hele Luster. Det kan ha vært uår hvert år i perioden 1701 til 1706. Krisen kan vi i tillegg forklare med de to alvorlige epidemier i 1701 og 1704 med mange døde. Folk flyttet fra de gårdene som lå høyest og var minst robuste mot dårlig vær. Når folk døde bød også muligheten seg for bøndene på smågarder å flytte til større og bedre garder. Dette var da en mekanisme som førte til at virkningen av uårene og epidemiene forsterket seg i Jostedalen. I 1707 ser en igjen at det er nye folk på nesten alle smågardene, men ikke før på 1720-tallet var det igjen like mange bønder som på 1680-tallet.

Værskadene kom ofte og i form av skred, flommer og breer som vokste. Perioden 1670 til 1749 er ofte kaller "den lille istiden". Fra 1670-tallet hadde nedbørsmengdene øket betydelig i forhold til tidligere. I 1741 var der flom og mye skade på Ormberg, i Åsen, i Elvekrok og på Mjelvær i Jostedalen. I denne tida økte Jostedalsbreen og ble større enn noen gang siden siste istid. I 1735 var breen et steinkast fra garden til Guttorm Mjelvær. På Berset ødela Tverrbreen husene i 1743. De neste årene tapte Bjørkehaug hele jorda. Omkring 1748 nådde breen sin største utbredelse og har siden ikke vært så stor. Fra omkring 1690 til 1748 rykket Tverrbreen (Tuftebreen), fram om lag 2 km med et gjennomsnitt på om lag 35 meter i året.

Når Mattias Foss i 1750 skrev at en i Jostedalen normalt blandet barkemel i deres daglige brød, var nok det en overdrivelse. I uår har det nok likevel vært vanlig. Vi vet at barkebrød ble brukt på Veitastrondi på 1600-tallet og hører også i 1742 at det ble brukt på Ormberg. Barken av furu og alm ble tørket og blandet i kornet, og en laget så brød av det.

1750-1900

Myrhyrna fremstilt av Johannes Flintoe ca. 1840

I løpet av vinteren laget folk Jostedalen store mengder husflid- og håndverksprodukter som trevarer, truger, skåler, øser og treskeier. Dette var en viktig inntektskilde. På våren reiste de og solgte varene til Nordfjord og andre steder. I Gaupne solgte jostedølene også never og husdyr. For pengene kjøpte de så varer som korn og sild. Helt lovlig kan ikke all denne handelen ha vært,om og ser rettssaker ulovlig handel med jostedølene. Jostedølene dro også til Røros og helt til Oslo med slakt, smør og talg. I 1750 omtaler soknepresten Matias Foss at det i Jostedalen var håndverkere som smeder, dreiere, snekkere, skomakere og skreddere. Det kan ha vært dreiing til husflidformål. Hjemmemarkedet i Jostedalen var for lite til at det kunne være noe annet enn en deltidsbeskjeftigelse, – som tillegg til gardsdrift.

1900-i dag

I 1963 ble kommunene Luster, Hafslo og Jostedalen slått sammen. Gaupne ble valgt som senter for den nye kommunen.

Jordbruk er fortsatt den viktigste næringsveien, men etter hvert er også turistnæring, kraftproduksjon og industriproduksjon blitt viktig.

I 1971 kom det forslag om utbygging av Leirdøla. 19. november 1971 gikk kommunestyret imot utbygging om de ikke fikk varige arbeidsplasser. Stortinget vedtok utbyggingen 6. juni 1974.

Jostedal kraftverk utnytter fallet fra Styggevatn til Jostedøla. Styggevatn reguleres mellom 1 200 og 1 110 moh og er oppdemmet med en demning på 55 meters høyde. Magasinkapasiteten er på 250 millioner kubikkmeter. Kupvatn er også magasin for kraftverket og reguleres mellom 1 263,5 og 1 190 moh. Det samles også inn vann fra en rekke bekkeinntak. Magasinene ligger ved foten av Jostedalsbreen. Kraftverket startet produksjonen i 1990. Total fallhøyde fra Styggevatn til kraftstasjonen er på 1 186 meter. Etter at vannet er blitt brukt i kraftverket ledes det i en lang avløpstunnel til Gaupnefjorden. Installert effekt er 290 MW. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 874 GWh. Kraftverket er eid av Statkraft.

Jostedalen ble rammet av kraftig flom 15. august 1979 da varme og uvanlig snøsmelting på breen førte til at elven brått steg med 2 meter. Veier ble rasert, 11 broer ble revet ned av vannmassene, matjord ble skylt bort og et hundretall bygninger ble skadet.^[10]

Fylkesvei 604 (Fv604) går mellom Gaupne] og Jostedalen. Veiens lengde er 26,5 km. Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.

Breheimsenteret er et nasjonalt informasjonssenter for Jostedalsbreen nasjonalpark i Jostedalen. Nigardsbreen, som ligger like ved siden av Breheimsenteret, er den lettest tilgjengelige av brearmene som kommer fra Jostedalsbreen. I Breheimsenteret kunne man besøke senterets museum. Senteret hadde også kafeteria, samt klatrevegg for barn. Breheimsenteret brant ned til grunnen 28. juli 2011.^[11] Det ble bygd opp igjen og åpnet på nytt våren 2013.

Kjente personer fra Jostedalen

Jostedal kirke.

Foto: Anders Beer Wilse, 1926

• Peter Pavels Aabel, prest og skolemann.
• Johannes Vigdal, lærer, kirkesanger, gårdbruker og fjellfører.
• Ragnar Vigdal, sanger.
• Kåre Øvregard, stortingsrepresentant.

Litteratur

• Aa Asbjørn Rune: Ice movements and deglaciations in the area between Sogndal and Jostedalsbreen, Western Norway, Norsk Geologisk Tidsskrift nummer 3, 1982.
• Benedictow Ole Jørgen : Plague in the Late Medevial Nordic Countries, Epidemiological Studies, Middelalderforlaget, reprint, Oslo, 1996
• Borchgrevink, Anne-Berit Østereng : Etnologisk feltarbeid i Jostedalen sommeren 1972. Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo.^[12] Borchgrevink, Anne-Berit Ø. (1976). Etnologisk feltarbeid i Jostedalen sommeren 1972. Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo. 
• Engesæter Aage : Luster kommune, vatn som kraftkjelde, 1977.
• Espe Alfred: Jostedalen,Jostedalen skule og bygdeavis, Jostedalen, 1991.
• Faaberg Anne Berit: Naturkrefter, i boka Jostedalsbreen og bygda den fikk navn etter, Grøndal forlag, Oslo, 1989.
• Foss Mathias: Jostedalen kortelige beskrivelse – anno 1750, Luster Lokalhistorisk årbok, nr 2, 1995.
• Heiberg G. F.: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr. 23, 1970, s. 20-21.
• Holmsen Andreas: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937.
• Indrelid Andreas: Sognamålet, i Norske Bygder bind IV, Bergen, 1937.
• Kvamme Mons og Kjersti Randers : Breheimundersøkelsene 1981, Arkeologiske rapporter 3, Historisk Museum, Bergen, 1982.
• Kvamme Mons: Vegetasjonhistoriske undersøkelser i Austdalen 1982, Botanisk Institutt, Universitetet i Bergen, i Arkeologiske rapporter 10, Historisk Museum, Bergen, 1986.
• Kvitrud Arne: Jostedalen i tida 1350-1600, i Jostedalen skule- og bygdeavis, nr 2, Jostedalen, 1992
• Kvitrud Arne: Luster – fram til år 600 – hvem er vi og hvor kommer vi fra? Stavanger, 2000
• Kvitrud Arne: Luster i mellomalderen, perioden 600-1349, Stavanger, 1998.
• Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger, 1998
• Kvitrud Arne: Luster fra pest til hungersnød, Stavanger, 1998
• Laberg Jon: Jostedalen. I Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn nr. 10, 1939
• Laberg Jon: Jostedalen, ei stutt utgreiing um bygdi og folket der, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 13, 1948
• Laberg Jon: Luster, bygd og ætt, Bergen ,1926.
• Laberg Jon: Hafslo, bygd og ætt, Bergen, 1926.
• Lie Knut: Tilskot til Sogns økonomiske historie 1600-60, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 7, 1929.
• Mottershead Derek N M, Robert L. Collin og Ian D. White: Two radiocarbon dates from Tunsbergdalen, Norsk Geografisk Tidsskrift, volum 54, 1974.
• Randers Kjersti: Breheimundersøkelsene 1982-84, I: Høgfjellet, Arkeologiske rapporter 10, Historisk Museum i Bergen, Bergen, 1986.
• Randers Kjersti og Mons Kvamme: Breheimundersøkelsene 1982-84, II: Stølsområdene, Arkeologiske rapporter 15, Historisk Museum i Bergen, Bergen, 1992.
• Randers Kjersti: Arkeologiske undersøkelser i Breheimen, en summarisk orientering – Jostedalen, 1987.
• Rellingen Ole og Kjell Nordseth : Sedimentation of a river suspension into a fjord basin. Gaupnefjorden in Western Norway, Norges Geografisk Tidsskrift, 1979.
• Vorren Tore O.: Interstadial sediments with rebedded interglacial pollen from Inner Sogn, West Norway, Norsk Geografisk Tidsskrift nummer 52, Oslo, 1972.
• Vorren Tore O.: Glacial Geology of the area between Jostedalsbreen and Jotunheimen, NGU report nummer 291, 1973.
• Ytri Melchior: Om Jostedal og Jostedals-Rypen, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 10, 1939
• Øiane Lars : Luster, bind 1-5, Bergen, 1984, 1986, 1987, 1991 og 1994.
• Østrem Gunnar: Jostedalebreen – et klassisk forskningsfelt, i FOU i Jostedøla- seminarrapport, NVE, V-publikasjon nr 6, 30.4.1987

Noter

1. Mottershead Derek N M, Robert L. Collin og Ian D. White: Two radiocarbon dates from Tunsbergdalen, Norsk Geografisk Tidsskrift, volum 54, 1974.
2. Indrelid, 1937, side 129
3. Kvamme og Randers, 1982, side 95.
4. Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.
5. Norske Regnskaper og jordebøker, bind III.
6. Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.
7. Laberg, 1939, s 16-17
8. Øiane, 1994
9. Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.
10. Norgesrevyen 1979 s.291
11. Svanes, Brit Jorunn (28. juli 2011). «Breheimsenteret totalskadd i brann». NRK. Besøkt 31. mai 2022. 
12. [1]