Juan Bautista de Morales | |||
---|---|---|---|
Født | 1597[1][2][3] | ||
Død | 17. sep. 1664[4][1] | ||
Beskjeftigelse | Misjonær |
Juan Bautista de Morales (født ca. 1597 i Écija i Andalucía i Spania, død 17. september 1664 i Funing i Kina) var en kinamisjonær tilhørende dominikanerordenen som spilte en viktig rolle under ritestriden i Kina.
Morales trådte inn i dominikanerordenen i meget ung alder og ble sendt til Filippinene. Derfra ble han i 1633 sendt med en gruppe andre dominikanerprester til ordenens misjonsprosjekt i Kina, i provinsen Fujian. Her tok han aktivt del i kontroversen mellom jesuittene på den ene side og dominikanerne og fransiskanerne på den annen om kinesiske katolikkers adgang til å delta i kinesiske tradisjonelle riter.
Dominikanerne og fransiskanerne mente at jesuittene hadde gått alt for langt og ved sin tilpasningsvilje satt troens renhet i fare. I 1643 sendte de Morales til Roma, og han bevirket til at pave Innocent X fordømte jesuittenes metoder den 12. september 1645. Jesuittene appellerte senere til Roma om å få saken revurdert, og lyktes i å få pave Alexander VII til å gi et dekret som opphevet det førstnevnte.
I 1661 tok Morales på nytt opp saken med Pavestolen, og det førte til at pave Klemens IX kom med et nytt dekret som avviste jesuittenes standpunkt. Da hadde Morales vært død i fem år.
Blant Juan Bautista de Morales' verker kan fremheves: