Kari Bremnes | |||
---|---|---|---|
Født | 9. des. 1956[1] (68 år) Svolvær | ||
Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver, skuespiller, plateartist | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: Master of Arts) | ||
Ektefelle | Nils Olav Aanonsen (1982–)[2] | ||
Far | Ole H. Bremnes | ||
Søsken | Ola Bremnes Lars Bremnes | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kari, Ola & Lars Bremnes Stiftelsen | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Spellemannprisen i visesang (1987) (for verk: Mitt ville hjerte)
Grenseløs kommunikasjon (1998) Nordland fylkes kulturpris (1997) Tekstforfatterfondets ærespris (2013) Spellemannprisen i visesang (1991) (for verk: Spor) Spellemannprisen i visesang (2000) (for verk: Soløye, sammen med: Ola Bremnes, Lars Bremnes) Vidar Sandbecks kulturpris (2016) Anders Jahres kulturpris (2018)[3] Petter Dass-medaljen (2019) Edvard-prisen for tekst til musikk (2010) (for verk: Ly)[4] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Vise | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1980– | ||
Plateselskap | Kirkelig kulturverksted | ||
Nettsted | karibremnes.no | ||
IMDb | IMDb | ||
Kari Bremnes (født 1956) er en norsk musiker, låtskriver, tekstforfatter og skuespiller.
Hun er blitt karakterisert som en av landets fremste kvinnelige sangere, tekstforfattere og melodiskapere.[5]
Hun ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018.
Via storebroren Ola Bremnes ble hun tidlig kjent med musikken til artister som Joni Mitchell, Frank Zappa, Donovan, Leonard Cohen, Bob Dylan, Simon and Garfunkel, The Beatles, Led Zeppelin og Pink Floyd. Hun satset ikke på musikk før hun som 20-åring reiste til Oslo i 1977.[6] I Oslo begynte hun å lese med en skuespiller og jobbet på et psykiatrisk sykehus.
Kari Bremnes debuterte som plateartist med utgivelsen Folk i husan i 1980, sammen med broren Ola Bremnes. Hun medvirket også i Melodi Grand Prix 1982 med låten Romantikk. På den tiden arbeidet hun som journalist, først i Nord-Troms Avis, der hun også var redaktør,[7] senere i Nationen og etter hvert i Aftenpostens kulturavdeling.
Det store gjennombruddet kom i 1987, med albumet Mitt ville hjerte, som også var hennes første soloalbum. På dette albumet fremførte hun dikt av Tove Ditlevsen tonesatt av Petter Henriksen; Erik Hillestad og Kirkelig kulturverksted sto for utgivelsen. Mitt ville hjerte mottok Spellemannprisen 1987 i klassen visesang.[8] Etter dette bestemte Kari Bremnes seg for å satse for fullt på musikken. Det neste albumet, Blå krukke, kom i 1989. Hun hadde selv skrevet tekstene til dette albumet, og de gjenspeilte at Bremnes var gravid mens hun arbeidet med materialet. Erik Hillestad sto igjen for utgivelsen.
Siden har Bremnes gitt ut en rekke album, både alene og i samarbeid med andre artister – som søsknene Ola og Lars Bremnes, Lars Klevstrand, Ole Paus og Mari Boine. Hun har vunnet en rekke priser og har blant annet mottatt Spellemannprisen tre ganger og vært nominert til prisen flere ganger Spellemannpriser.[8] I 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame etter å ha blitt nominert fire ganger.[9] Kari Bremnes har turnert i Japan, Tyskland, Frankrike og Østerrike, og har blitt spesielt godt mottatt i Tyskland.
Sangen «Københavnerkneipe», som kom ut på albumet Spor fra 1991 regnes idag[av hvem?] som en av de mest kjente sangene av Kari Bremnes. Sangen er også den første Bremnes selv skrev. Den handler om et møte med en ung jente i København. I 2012 utga den svenske hiphop-artisten Timbuktu en egen versjon av låten i programmet Cover Me på TV 2. Og Kari Bremnes fremførte en norsk versjon av Timbuktus hitlåt, «Alla vill till himlen men ingen vill dø».
I en dokumentar på TV 2 høsten 2013 fortalte Bremnes at hun hadde hatt kreft i 20 år, og at hun levde med frykten for at sykdommen skulle blusse opp. I dokumentaren «Dokument 2: Mitt hjerte» kom det frem at kreften sitter i både ryggrad og lever, og skyldes sykdom i immunsystemet.[10]
Bremnes er cand.mag. i nordisk språk og litteratur, historie og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo.
Kari Bremnes er datter av dikteren Ole H. Bremnes, og søster av visekunstnerne Ola Bremnes og Lars Bremnes.