Karl Ludwig von Ficquelmont | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1777[1][2][3] Dieuze | ||
Død | 7. apr. 1857[1][3] (80 år) Venezia[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, skribent, offiser | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Dorothea de Ficquelmont (1821–)[5] | ||
Far | Maximilien Chrétien, Comte de Ficquelmont[6] | ||
Mor | Marie Françoise Charlotte Guérin de la Marche[6] | ||
Barn | Elisabeth-Alexandrine de Ficquelmont | ||
Nasjonalitet | Østerrike Frankrike | ||
Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Jernkroneordenen Sankt Stefans orden | ||
Karl Ludwig greve av Ficquelmont (født 23. mars 1777 på Schloss Dieuze ved Nancy, død 7. april 1857 i Venezia) var en østerriksk general og statsmann.
Ficquelmont stammet fra en gammel lothringsk adelsslekt og trådte inn i den østerrikske arméen, hvor han ble oberst i 1809 og generalstabssjef i arméen til erkehertug Ferdinand Karl av Østerrike-Este. Han kommanderte mellom 1811 og 1812 tre kavaleriregimenter mot franskmennene i Spania. I 1814 ble han befordret til generalmajor, og i 1815 fikk han Lyon til å kapitulere.
Etter befrielseskrigen hadde han flere diplomatiske oppdrag. Han ble i 1829 ambassadør i St. Petersburg, og fikk dermed stor betydning for Metternichs innflytelse over tsar Nikolai I.
I 1830 ble han utnevnt til feltmarskalkløytnant, i 1840 til stats- og konferensminister og i 1843 til general av infanteriet.
20. mars 1848 over Ficquelmont stillingen som østerriksk utenriksminister etter Metternich. Fordi han ble regnet til Metternichs parti og som en venn av Russland ble han tvunget til å tre tilbake allerede 4. mai etter demonstrasjoner
Han bodde deretter i Wien og Venezia, hvor han døde i 1857.