Kenneth D. Bailey

Kenneth D. Bailey
Født21. okt. 1910[1]Rediger på Wikidata
USAs flagg Pawnee, Oklahoma
Død27. sep. 1942Rediger på Wikidata (31 år)
Storbritannias flagg Guadalcanal, Salomonøyene
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedDanville High School
NasjonalitetUSA
GravlagtSpring Hill Cemetery and Mausoleum[2]
UtmerkelserMedal of Honor,
Silver Star,
Purple Heart
TroskapUSAs flagg USA
VåpenartUSAs marinekorps
Tjenestetid1935–1942
Militær gradMajor
EnhetUnited States Marine Corps
Deltok iAndre verdenskrig:
Slaget om Guadalcanal

Kenneth D. Bailey (født 21. oktober 1910 i Pawnee, Oklahoma, død 27. september 1942Guadalcanal, Salomonøyene) var en amerikansk marineoffiser (major) som ble tildelt Medal of Honor posthumt for sin heroiske oppførsel i kamp under slaget om Guadalcanal i Salomonøyene. Han gjorde seg også fortjent til Silver Star-medaljen under den første landingen på Tulagi i Salomonøyene, i tillegg til utmerkelsen Purple Heart. Med disse utmerkelsene regnes han som en krigshelt fra andre verdenskrig.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Kenneth Dillon Bailey ble født i Pawnee, Oklahoma den 21. oktober 1910. Han flyttet senere til Danville, Illinois med sine foreldre. Han tilbrakte tre år med 130. infanteriregiment og Illionois nasjonalgarde, før han mottok vervet til sin sekondløytnant i marinekorpset den 1. juli 1935. Han ble beordret til Marine Barracks, Pennsylvania, hvor han fullførte et opplæringskurs i Basic School (en skole hvor alle nye USMC-offiserer blir sendt for å lære kunsten og vitenskapen av å være en marineoffiser).

Ved å være med i det 5. marineregimentet ved Marine Corps Base Quantico, Virginia deltok han i manøvrer i San Diego, California og i Karibia. I juni 1938 gikk han med i Marine Detachment ombord på slagskipet USS «Pennsylvania» (BB-38) som offiser for detachment og batterier. Han ble forfremmet til premierløytnant den 19. januar 1939 mens han tjenestegjorde ombord på skipet «Pennsylvania».

En liten tjenesteperiode som Range Officer med Rifle Range Detachment i Quantico fremmet hans posisjon til assistent til treningsoffiseren ved Marine Corps Recruit Depot Parris IslandParris Island, Sør-Carolina. I desember 1940 ble førsteløytnant Bailey beordret til GuantánamobuktaCuba, hvor han sluttet seg til 1. marinebrigade. Senere ble han med i det 7. marineregimentet, deretter det 1. marineregimentet, som returnerte til Parris Island ikke lenge etter at han hadde meldt seg til tjeneste. han ble forfremmet til kaptein i mars 1941.

I Quantico ble han i juni 1941 med i 5. marineregiment som kompanisjef. I februar 1942 ble hans enhet omgjort til 1. marine raider-bataljon (1st Marine Raider Battalion). Enheten ble beordret til Marine Corps Recruit Depot San Diego i San Diego, California i april 1942, og kom frem til Tutuila, Amerikansk Samoa den 30. april 1942.

Under invasjonen av Tulagi, Salomonøyene i begynnelsen av Guadalcanal-kampanjen ledet kaptein Bailey en vellykket angrep mot et japansk maskingeværreir. Selv om han ble hardt skadet i angrepet, førte han sitt kompani fremover i kampene inntil han ble evakuert med makt. For sin «iøynefallende tapperhet og dumdristighet» ble han tildelt Silver Star for sine handlinger på Tulagi.[3] Han ble forfremmet til major den 8. mai 1942.

Senere dro Bailey og hans enhet til Guadalcanal. Som kommanderende offiser av Kompani C og 1. marine raider-bataljon ledet han sine menn i å slå tilbake et japansk angrep. I dette angrepet kjent som slaget om Edson's Ridge som fant sted fra 12. til 14. september hadde japanerne klart å trenge seg gjennom amerikanske linjer. Til tross for en alvorlig skade i hodet kommanderte han sine menn i mer enn ti timer med harde mann-mot-mann kamper. «Hans store personlige tapperhet mens han ble utsatt for konstant og nådeløs fiendtlig ild, og hans ukuelige kampvilje inspirerte hans soldater til høyder av heroiske bestrebelser som gjorde at de kunne slå tilbake fienden og holde Henderson Field

Major Bailey ble drept i aksjon den 27. september 1942 da han ledet sine menn inn i et angrep mot japanerne ved Matanikau-elven på Guadalcanal (se Kamper langs Matanikau for flere detaljer). Han ble gravlagt på Guadalcanal, men hans levninger ble i juni 1948 brakt til Spring Hill Cemetery, Danville, Illinois.

For sine tapperlige handlinger på Guadalcanal ble major Bailey tildelt Medal of Honor posthumt.[3]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

For sine bragder og prestasjoner ble Bailey tildelt følgende militære utmerkelser:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Find a Grave, oppført som Kenneth Dillon Bailey, Find a Grave-ID 7705598, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d "Kenneth D. Bailey", Dictionary of American Naval Fighting Ships.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]