Kevin Crossley-Holland

Kevin Crossley-Holland
Født7. feb. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Mursley[5][6]
BeskjeftigelseSkribent,[7][8][9] librettist, romanforfatter, forfatter,[9] lyriker,[10][11][12] barnebokforfatter
Utdannet vedSt Edmund Hall
Bryanston School
FarPeter Crossley-Holland
MorJoan Crossley-Holland
NasjonalitetStorbritannia[13]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[14][15]
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserCarnegie Medal (1985) (for verk: Storm)
Guardian Children's Fiction Prize (2001) (for verk: The Seeing Stone)
Fellow of the Royal Society of Literature
Nettstedhttp://kevincrossley-holland.com/
IMDbIMDb

Kevin John William Crossley-Holland (født 7. februar 1941 i Mursley i Aylesbury Vale) er en britisk lyriker, redaktør, oversetter og barnebokforfatter[16], bosatt i Norfolk.[17] Han er best kjent for kong Arthur-trilogien som han utgav 2000–03; bøkene fikk flere priser. Han mottok Carnegie Medal in Literature for spøkelsesfortellingen Storm i 1985[18].

Liv

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Whiteleaf i Chiltern Hillsdistriktet, og studerte angelsaksisk språk og litteratur ved University of Oxford. Han har hele tiden arbeidet som lærer og forlagsredaktør ved siden av forfatterskapet.[16] Han har undervist ved University of Leeds, Tufts University og University of St. Thomas (Minnesota) og vært gjestelærer ved St. Olaf College.

Selvbiografien The Hidden Roads: A Memoir of Childhood utkom i 2009. Hans arkiv er overlatt til Universitetsbiblioteket i Leeds.[19]

Han er medlem av Royal Society of Literature og var i 2012 ærespresident i The School Library Association.[20]

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte allerede i 1964 med Havelok the Dane, som var en gjenfortelling av en ridderroman fra 1200-tallet.[16] Han utga i løpet av 1960- og 1970-tallet flere slike oversettelser og gjenfortellinger, både som bildebøker og i større samlinger. Hans oversettelse av Beowulf i 1968 var tilskyndet av J.R.R. Tolkien og W.H. Auden, som han hadde møtt ved Oxford.[21] Han har utgitt samlinger med irske eventyr og fortellinger fra norrøn mytologi.

Forfatterskapet er en blanding av folkeminne, historie og skjønnlitteratur, og han beskriver seg Arthur-trilogien som «historical fiction incorporating, anticipating and reflecting legend».[22] Fra et strengt synspunkt mener han selv da at Gatty’s Tale (2006) er hans første egentlige roman, og de tidligere fiksjonsbøkene kan beskrives som noveller og korte bøker.[22]

Hans versjon av Arthurmyten er knyttet sammen med korstogene[21][23], og Gatty’s Tale er en oppfølger til trilogien. For den første av Arthurbøkene mottok han Guardian Children's Fiction Prize og den walisiske Tir na n-Og Award; boka var også kortlistet til Nestlé Smarties Book Prize og Whitbread Awards.

Prisvinnerboka Storm er en spøkelseshistorie i et tilpasset lesestart-format, og forfatteren forklarer selv pristildelingen som resultat av et økende ønske om å berømme bøker for yngre barn og i andre sjangre enn romaner i full lengde: «My great good fortune was to be in the right place at the right time, when there was a powerful lobby for the recognition of writing for younger children.»[22]

Han har skrevet 8 diktsamlinger, og The Mountains of Norfolk (2011) er et utvalg fra disse samlingene.[24] Han har skrevet libretto til to operaer av Nicola LeFanu, begge basert på engelske sagn han selv tidligere hadde utgitt i bøker: The Green Children (1989) og The Wildman (1996); han har også skrevet libretto til en kort opera om Lord Nelson, The Sailor’s Tale (2002).[25]

På norsk finnes Arthur-trilogien (Den seende steinen 2001, Ved korsveiene 2002 og Konge av Midtmyrene 2004), den mer dokumentariske Konge og legende, historien om kong Arthur og ridderne av det runde bord (2001) og Gattys historie (2008). Alle er oversatt av Jón Sveinbjørn Jónsson og utgitt av Damm forlag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NooSFere, oppført som Kévin CROSSLEY-HOLLAND, NooSFere author ID -45546, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 6604, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rf9sv8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.lovereading4kids.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.lovereading4kids.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ (på mul) Google Books, Google-bokidentifikator 11DmJQ-LV8sC, Wikidata Q206033, https://books.google.com 
  8. ^ http://www.halifaxcourier.co.uk/news/Literary-giants-lined-up-for.6524332.jp.
  9. ^ a b http://www.thestar.com/NASApp/cs/ContentServer?pagename=thestar/Layout/Article_Type1&c=Article&cid=1164456970763&call_pageid=970599119419.
  10. ^ (på mul) Google Books, Google-bokidentifikator rTQAAAAACAAJ, Wikidata Q206033, https://books.google.com 
  11. ^ http://books.google.com/books?vid=ISBN0752844296.
  12. ^ (på mul) Google Books, Google-bokidentifikator sBE8xlMvpfIC, Wikidata Q206033, https://books.google.com 
  13. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121371188; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121371188.
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 13424995, Wikidata Q16744133 
  16. ^ a b c «Offisielt nettsted». 
  17. ^ biografi Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine. hos britishcouncil.org
  18. ^ carnegiegreenaway.org.uk Storm Arkivert 10. september 2015 hos Wayback Machine.
  19. ^ arkivkatalog hos leeds.ac.uk
  20. ^ Kevin Crossley-Holland to become SLA President in 2012 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos enitharmon.co.uk
  21. ^ a b Claire Armitstead «Arthur reborn», Interview; guardian.co.uk, 29. sept 2001
  22. ^ a b c Seksjonen Fiction Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine. på hans hjemmeside; besøkt 13.10.2013
  23. ^ En blogglesning av Arthurtrilogien Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine. hos heretherebebooks.net
  24. ^ Seksjonen Poetry Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine. på hans hjemmeside; besøkt 13.10.2013
  25. ^ Seksjonen Libretti Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine. på hans hjemmeside; besøkt 13.10.2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]