Kjeld Stub
| Kjeld Stub | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. des. 1607[1][2] Varberg | ||
| Død | 20. apr. 1663[1][2] (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Barn | Niels Stub | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kjeld Stub (1607–1663) var en dansk prest og militær offiser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kjeld Stub var sønn av presten Laurids Stub, og var født i Varberg i Halland, som den gangen var en dansk provins.[3] Han gikk i skole i Landskrona og Slagelse.[trenger referanse] Deretter gikk han ut av Københavns Skole i 1626.[trenger referanse]
Offiser og lærer
[rediger | rediger kilde]Etter han utenlands, tok keiserlig krigstjeneste i Brabant, og avanserte til ingeniørkaptein, men vendte hjem 1631 og ble øverste hører ved Københavns Skole. Etter et par år dro han igjen utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informator (huslærer) for den norske adelsmann Gunde Langes barn og dessuten understøttet av Ove Gjedde. I 1632 finnes han innskrevet ved universitetet i Leiden som «stud. math.»
Etter å ha gjort enda en reise, som informator for stattholder Christoffer Urnes barn, tok han 1635 magistergraden i København.
Prest, ... og militær
[rediger | rediger kilde]Samme år, i 1635, ble han utnevnt til sogneprest i Christiania. Etter 6 år byttet han embete med sognepresten i Ullensaker, Trugels Nielsen, etter å ha kommet i strid med borgermester Lauritz Ruus.
Da krigen (Hannibalsfeiden) med Sverige brøt ut, fikk man bruk for Stubs militære erfaring. Hannibal Sehested oppsøkte ham straks ved krigens begynnelse i januar 1644 på Ullensaker prestegård. Under krigen holdt han tittel av stattholderens «Kammerraad». Han virket særlig som ingeniør, som ved anlegget av en større skanse ved Eidskog kirke. Han hadde også ansvaret for grensebevoktningen.
Etter krigen vendte Stub tilbake til sitt prestekall og ble 1647 prost over Øvre Romerike og Solør.
Han var gift første gang med Karen Glostrup (død 1641), datter av biskopen i Christiania, annen gang med Gunhild Andersdatter, og tredje gang med Maren Michaelsdatter. Han var svigerfar til Colbjørn Torstensen Arneberg.
Publisist og utgiver
[rediger | rediger kilde]Det er allment antatt at Kjeld Stub må ha vært den anonyme utgiver av Aggershusiske acters første quartaels summariske beskriffelse paa nerverende aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet, som regnes som det første forsøk på å etablere en periodisk presse i Norge.[4]
Bortgang og ettermæle
[rediger | rediger kilde]Kjeld Stub døde på prekestolen første påskedag 1663, under prekenen.[5]
Flere gater og veier i Norge er oppkalt etter Kjeld Stub, deriblant:
- Kjeld Stubs gate i Oslo sentrum[6]
- Kjeld Stubs gate (Larvik)
- Kjeld Stubs veg (Jessheim)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Kjeld Lauridsen Stub, Norsk biografisk leksikon ID Kjeld_Stub, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 464003, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kjeld Stub». Norsk Portræt-Galleri : en Cyklus Mindeblade om bekjendte norske Mænd og Kvinder i ældre og nyere Tider, med kortfattede Biografier af forskjellige Forfattere. Chr. Tønsberg. 1877.
- ^ Olav Myhre 1944: Svunne tiders sensasjoner. Streiftog gjennem norsk pressehistorie. Oslo: Jacob Dybads forlag, s. 76.
- ^ «Kjeld Stub». Oslo militære samfunds portrettgalleri. 1950. s. 26.
- ^ Tvedt, Knut Are (2000). Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 237. ISBN 82-573-0815-3.