Kjell Arnljot Wig | |||
---|---|---|---|
![]() Kjell Arnljot Wig i 2009 | |||
Født | 31. des. 1924[1]![]() Stjørdal (Nord-Trøndelag)[1] | ||
Død | 18. jan. 2015[1][2]![]() Bærum (Akershus)[3] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, TV-produsent, TV-programleder, programskaper, sakprosaforfatter, biograf, romanforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Medlem av | Den Norske Frimurerorden | ||
Utmerkelser | Lytterprisen (1966) | ||
IMDb | IMDb |
Kjell Arnljot Wig (1924–2015) var en norsk journalist, forfatter, TV-produsent og programleder. Han var ansatt i NRK fra 1960 til 1992.
Wig ble født i Stjørdal og vokste opp i Trondheim, hvor hans far Arvid Wig var bokholder ved Baklandets Støberi & Mek. Verksted og hovedbokholder ved Nobø. Moren var Aslaug Iversen, tidligere gift Løchen. Morfaren Alfred Olaus Iversen var urmaker og kjøpmann i Stjørdal. Han hadde tre yngre søsken, i tillegg til to halvbrødre fra morens første ekteskap.[4] Han giftet seg i 1949 med lærer Ada Kristianne Brennsund fra Trondheim.[5]
Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1944 og begynte etter krigen som journalist i Adresseavisen. Han studerte i inn- og utland før han i 1949 ble journalist og nattredaktør i Morgenbladet og korrespondent for flere utenlandske medier.[5]
Wig debuterte på NRK TV i 1960 og ble i 1963 redaksjonssekretær i NRK fjernsynets opplysningsavdeling. Han var også produsent for flere TV-programmer, men ble særlig kjent som programleder sammen med Per Øyvind Heradstveit i fjernsynsmagasinene Aktuell debatt og Åpen post. Åpen post var et debattprogram som ble sendt direkte fra Centralteatret i Oslo fra november 1966. Wig og hans kollega fikk tidvis sterk kritikk for programlederstil og valg av tema i programmet, og han var en tid Norges mest utskjelte programleder.[6]
I forbindelse med kong Olav Vs 60-årsdag i 1963 var Wig den første som intervjuet en representant for kongehuset,[7] og han ble av mange lenge regnet som landets «hoffreporter». Han skrev i tillegg en rekke bøker, blant annet kriminalhistorier og bøker om kongehuset, for eksempel biografien Kongen ser tilbake fra 1977, og Spillet om tronen fra 1980.[5]
Wig mottok Riksmålsforbundets Lytterpris i 1966.[5]
Han var medlem av Den norske frimurerorden[8] og bodde på Bekkestua i Bærum. Wig døde den 18. januar 2015, i en alder av 90 år.[9]