Kjell Holler | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juni 1925 Rjukan | ||
Død | 1. nov. 2000 (75 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kjell Torbjørn Holler (født 29. juni 1925 på Rjukan, død 1. november 2000) var en norsk cand.oecon i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo (1950), industrimann og politiker (Arbeiderpartiet). Han var først tilknyttet Arbeiderbladet (1950–52) og økonomileder i Landsorganisasjonen (1952–58).
Holler ble utnevnt til industriminister i Einar Gerhardsens tredje regjering. Han satt i stillingen i perioden (9. april 1959-4. juli 1963). Han var bare 34 år da han ble minister og ble dermed en av de yngste som er blitt utnevnt til statsråd til da. Sommeren 1963 søkte han avskjed som følge av at den såkalte Kings Bay-saken. Bare noen dager før han søkte avskjed hadde regjeringen på hengende håret unngått å bli felt på et mistillitsforslag som gjaldt de store budsjettoverskridelsene ved byggingen av Norsk Koksverk.
Kjell Holler kom ikke tilbake til norsk politikk etter sin periode som statsråd. Etter nok en periode i Landsorganisasjonen (1962–66) var han engasjert hos Samvirke Forsikring (1966–80), for Televerket som styreformann (1974–80) og sist som Televerkets generaldirektør (1980–91).
Holler hadde en rekke verv, som avgiftskomiteen (1953–59), frihandelsutvalget (1963–66), skatteprogresjonsutvalget (1963–64), styreformann i Norsk Film (1971–79), leder for Utvalget for industriøkonomisk institutt (1971–72), i representantskapet for Årdal og Sunndal Verk A/S (1971-74, 1981-), leder av Utvalget for medbestemmelsesrett i offentlig sektor (1972–94), medlem av Markedsrådet (1973–85), styreleder for Kreftregistreret (1990–95) og medlem av styret for Flyktningerådet (-2000).