Knut Frydenlund | |||
---|---|---|---|
Født | 31. mars 1927[1] Drammen[2] | ||
Død | 26. feb. 1987[1] (59 år) Oslo[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, diplomat, jurist | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1950) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Norges utenriksminister | |||
16. oktober 1973 – 15. januar 1976 | |||
Regjering | Bratteli II | ||
Forgjenger | Dagfinn Vårvik | ||
15. januar 1976 – 4. februar 1981 | |||
Regjering | Nordli | ||
4. februar – 14. oktober 1981 | |||
Regjering | Brundtland I | ||
Etterfølger | Svenn Stray | ||
9. mai 1986 – 26. februar 1987 | |||
Regjering | Brundtland II | ||
Forgjenger | Svenn Stray | ||
Etterfølger | Thorvald Stoltenberg | ||
Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987.
Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).
Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.[4]
Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn.[4] I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.
Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse]
Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse]
Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.
Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen».[5] 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus.[4][6] Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.[7]
Han ble gravlagt på statens bekostning fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.
Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967).