Knut Vollebæk

Knut Vollebæk
Født11. feb. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges handelshøyskole[3]
University of California, Santa Barbara[3]
Universidad Complutense de Madrid
PartiKristelig Folkeparti (1983–)[3]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
Norges ambassadør i Washington
2001 - 2007
ForgjengerTom Eric Vraalsen
EtterfølgerWegger Christian Strømmen
Norges utenriksminister
17.oktober 1997 - 17.mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerBjørn Tore Godal
EtterfølgerThorbjørn Jagland
Statssekretær i Utenriksdepartementet
16.oktober 1989 - 3.november 1990
StatsrådKjell Magne Bondevik

Knut Vollebæk (født 1946) er en norsk diplomat og politiker (KrF). Han var utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Knut Vollebæk er sønn av Sønn av prost Leif Martinsen (1918–2016) og sykepleier Elsa Rigmor Simonsen (1917–), og vokste opp i Søndre Land. Etter examen artium i 1964 ble han siviløkonom fra Norges handelshøyskole (1972). Han studerte fransk språk og litteratur i Paris 1965–1966 og statsvitenskap ved University of California, Santa Barbara 1972–1973.

Han ble aspirant i Utenriksdepartementet i 1973 og var ambassadesekretær ved ambassadene i New Delhi 1975–1978 og Madrid 1978–1981 og ambassaderåd i Harare 1984–1986.

Han var ambassadør i San José de Costa Rica 1991–1993. I Utenriksdepartementet var han byråsjef 1986–1989, ekspedisjonssjef i 1993 og spesialråd for bistandssaker 1994–1997. Årene 1993–95 tjenestegjorde han som fredsmegler i det tidligere Jugoslavia sammen med Thorvald Stoltenberg. Han var i finalefeltet da FNs generalsekretær skulle velge ny høykommissær for flyktninger.

Statssekretær, utenriksminister

[rediger | rediger kilde]

Vollebæk var opprinnelig medlem av Høyre.[4] Han meldte seg inn i Kristelig Folkeparti i 1983, og fikk sin politiske debut som statssekretær for utenriksminister Kjell Magne Bondevik i Jan P. Syses regjering 1989–1990.

Utenriksminister

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til ambassadør i Paris sommeren 1997, men rakk knapt å tiltre før han ble utenriksminister fra oktober samme år. Som nei-regjeringens eneste EU-tilhenger gjorde Vollebæk en betydelig innsats da Norge skulle tilpasse seg EØS-avtalen. Han var aldri i tvil om at hovedoppgaven var å ivareta de fordeler Norge hadde fått ved å få tilgang til EUs indre marked. Under henvisning til at «en hvilken som helst regjering ville ha måttet forholde seg til Europa på den samme måte som Bondevik-regjeringen», minimaliserte han sin egen innsats på dette punkt. Men det er ingen tvil om at han gjorde en betydelig innsats som utenriksminister, ikke minst i forholdet til Europa.

I sin tid som utenriksminister var han også formann i OSSE. Ved et tilbakeblikk betegnet han Kosovo og Tsjetsjenia som en håpløs materie å arbeide med. Han sa likevel at dette året var både spennende og engasjerende. Det er ingen tvil om at OSSE-formannskapet også gav Norge et ansikt i europeisk politikk og Vollebæk et visst alburom i forholdet til EU.

Ambassadør til USA, senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter tiden som utenriksminister var Vollebæk ambassadør til USA 2001–2007. Fra 2007 til 2013 var han høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE. Fra 2013 har han vært kommissær i Den internasjonale kommisjon for savnede personer (ICMP).

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Vollebæk er kommandør av St. Olavs Orden (2001). Han har også mottatt storkors av den luxembourgske Fortjenstordenen, storkors av den costaricanske Nasjonalordenen Juan Mora Fernández, storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden, storkors av den latviske Trestjerneordenen, 1. klasse av den estiske Den hvite stjernes orden, storkors av den franske Nasjonale fortjenstorden og kors av den spanske Isabella den katolskes orden.

Vollebæk er æresdoktor ved Concordia College og St. Olaf College i USA.

I 2001 ble Vollebæk Årets Peer Gynt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.stortinget.no, besøkt 15. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 15. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Utenrikspolitikkens Knoll og Tott Norge på plass i Europa!». Aftenposten. 12. mai 1990. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]