Kortvingebukker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Necydalinae Latreille, 1825 | |||
Populærnavn | |||
kortvingebukker[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 120, to i Europa, én i Norge | ||
Habitat: | i eller ved skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Kortvingebukker (Necydalinae) er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De kan kjennes på lang, slank kropp og sterkt forkortede dekkvinger. Det er beskrevet omtrent 70 arter, én er funnet i Norge.
Store, lange og slanke trebukker med sterkt forkortede dekkvinger. Flygevingene kan ulikt de aller fleste andre biller ikke foldes inn under dekkvingene. Hodet er stort og bredt, fasettøynene har en innskjæring ved antennefestet og er nyreformede, tinningene lange og skarpt vinklede bak. Antennene er slanke og omtrent så lange som halve kroppen. Beina er lange, baklårene kølleformede.
Disse billene har larver i hardt, dødt trevirke. De voksne billene, som ligner sterkt på vepser, tar trolig ikke næring til seg. De er livlige insekter som flyr godt.
Få eller ingen av disse artene er å regne som skadedyr, da larvene utvikler seg bare i trevirke som forlengst er dødt.
Slektene Necydalis og Ulochaetes er vidt utbredte, de øvrige slektene lever i den Neotropiske økosonen.
Inndelingen følger Danilevsky (2006). Underfamilien ble tidligere regnet til Lepturinae.