Kristian Langlo

Kristian Langlo
Født		3. mai 1894 Stranda[1]
Død		20. okt. 1976 (82 år) Ålesund[2]
Beskjeftigelse		Politiker, lektor, skoledirektør
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1950–1953, Kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke, 1950–1954) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1950–1952) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1953–1954) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Møre og Romsdal valgdistrikt, 1961–1965)
Parti		Venstre[1]
Nasjonalitet		Norge

Kristian Langlo (1894–1976) var en norsk lektor, skoledirektør og Venstrepolitiker fra Ålesund som var ordfører i Ålesund fra 1945 til 1947 og stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i åtte år 1950–1953 og 1961–1965.^[3][4][5]

I den første stortingsperioden var han representant for «bykretsen» Kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke. Etter at valgordningen for stortingsvalg ble gjort om i 1953, representerte han Møre og Romsdal fylke.

Langlo tok artium fra Volda landsgymnas i 1915 og deretter lærerskole.^[6] Han arbeidet et par år som journalist, og var fra 1919 til 1953 adjunkt, senere lektor ved Ålesund offentlige høyere almenskole.^[7][8] Ved siden av lærerjobben var han programsekretær ved Vigra kringkaster 1934–1940 og 1945–46.^[9] Han ble i 1953 utnevnt som den første skoledirektøren i Møre og Romsdal.^[10]

Han satt i bystyret i Ålesund 1930–34 og 1945–55, og var ordfører 1947–1949.^[11] Langlo hadde en rekke offentlige verv (formann i Tafjord Kraft 1960–66 og styremedlem i NSB 1951–1958), og var engasjert i organisasjonene Rotary, Sunnmøre historielag og Noregs Ungdomslag.

Han satt i den første Norsk språknemnd fra 1952 som nynorsk-representant.^[12][13] Sammen med Margit Rogne og Hans Østvold var han forfatter og redaktør av et tysk lesebokverk for realskolen og ungdomsskolen.^[14][15]

Referanser

1. ^ stortinget.no, stortingsrepresentant-ID KRLA^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Nationen, urn.nb.no, utgitt 22. oktober 1976^{[Hentet fra Wikidata]}
3. «Kristian Langlo». Stortinget.no. 
4. «Minneord». Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 1977. s. 5–6. 
5. Hvem er hvem?. Aschehoug. 1968. s. 330. 
6. Studentene fra 1915. Gundersen. 1942. s. 200. 
7. Norges filologer og realister. 1950. s. 494. 
8. Vollset, Emil (1955). Ålesund offentlige høgre almenskole 1919-1954. s. 64. 
9. Dahl, Hans Fredrik (1975). Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940. Cappelen. s. 397. ISBN 8202031559. 
10. Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 337, 628. ISBN 8299294231. 
11. Norske kommunalpolitikere. 3. Bokdepotet. 1957. s. 16. 
12. Haugen, Einar (1969). Riksspråk og folkemål : norsk språkpolitikk i det 20. århundre. Universitetsforlaget. s. 173–174. ISBN 8200044688. 
13. Skriftspråk i utvikling : tiårsskrift for norsk språknemnd 1952-1962. Cappelen. 1964. s. 47. 
14. Østvold, Hans (1996). Skolemann og skolepolitiker. Skolen - årbok for norsk utdanningshistorie. s. 142. ISBN 8274630106. 
15. H. Aschehoug & Co.s forlag : jubilæumskatalog. 3 : 1947-1972. Aschehoug. 1972. s. 128. ISBN 8203048331.