Kristin Krohn Devold

Kristin Krohn Devold
Født12. aug. 1961[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Ålesund[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges handelshøyskole[1]
Universitetet i Bergen[1]
MorKristin K. Devold[1]
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserPillarguriprisen (2008)
Årets Ølhund (2013)
Kommandør av St. Olavs Orden[1]
Norges forsvarsminister
19. oktober 2001–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBjørn Tore Godal
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1993–30. september 2005
ValgkretsOslo
Kristin Krohn Devold på Commons
Devold (t.v.) og Donald Rumsfeld utenfor Pentagon i 2002
Foto: Helene C. Stikkel
Knut Vollebæk, Devold (midten) og Donald Rumsfeld i 2006
Foto: Chad J. McNeele

Kristin Margrethe Krohn Devold (født 12. august 1961 i Ålesund) er en norsk organisasjonskvinne og tidligere politiker (H). Hun var innvalgt på Stortinget fra Oslo 1993–2005 og forsvarsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005. Fra 1. september 2013 er hun administrerende direktør i NHO Reiseliv, etter å ha vært generalsekretær i Den Norske Turistforening 2006–2013. Devold er også nestleder i styret i Hexagon Composites og styremedlem i Eika Gruppen, Aker, Aker Floating Production, Odim og Comrod Communication.

Familiebakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Kristin Krohn Devold ble født i Ålesund som datter av skipsmegler Edvard Devold (født 1928) og reisebyråleder Kristin Høegh Krohn (født 1939). Familien tilbrakte alle helger og ferier på hytten i Stranda og på turer i Sunnmørsalpene, og Devold ble slik tidlig interessert i friluftsliv.[3]

Etter gymnaset tok hun realfagsstudier i Oslo i 1980/1981. Hun har mellomfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen fra 1986 og utdannelse som siviløkonom fra Norges handelshøyskole fra 1985. Før hun ble stortingsrepresentant, var Devold markedskoordinator i Norsk Data AS 1986–1987, styremedlem i SSB 1989–1993 og styremedlem i Oslo Data AS 1990–1992.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Devold kom inn i politikken da hun ble ansatt som næringspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe i 1987. Senere var hun medlem av Oslo bystyre fra 1992, og ble kommunalråd og leder i byutviklingskomiteen høsten samme år.[4] Hun ble ansett som Kristin Clemets arvtager på Oslo Høyres stortingsvalgliste,[4] og ble innvalgt på Stortinget i 1993. Her ble hun medlem i Stortingets næringskomité og sekretær i Lagtinget. I 1997 ble hun leder i Stortingets justiskomité. Devold var ellers medlem av Høyres sentralstyre 1996–2002. I slutten av 1990-årene var hun profilert i mediene som en jordnær og frittalende politiker.[5] I 1999 uttalte hun at hun ikke ville søke gjenvalg til Stortinget av familiære hensyn.[5]

Devold var forsvarsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005, og Hans Gjeisar Kjæstad møtte i denne perioden i hennes sted på Stortinget. Devold fikk tildels mye kritikk i media og fra politiske motstandere da hun var forsvarsminister. Hun ble blant annet ofte beskyldt for å være for ukritisk til USAs utenrikspolitikk og deres forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det vakte debatt da hun hos Fredrik Skavlan i programmet Først & sist den 1. november 2002 bekreftet Skavlans påstand om at hun ikke hadde kontroll som forsvarsminister.[6]

Under hennes tid som forsvarsminister var mange av premissene lagt på forhånd, da en fireårsplan for en omstilling i Forsvaret forelå fra Bjørn Tore Godals periode som forsvarsminister 2000–2001. Det var et politisk flertall bak tiltakene, men ikke om hvordan det skulle finansieres. Derfor inngikk partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet et forlik for finansieringen.[7] Innen utgangen av 2005 skulle omstillingen av Forsvaret forholde seg til fire absolutte krav: 5 000 årsverk skulle kuttes, 2 millioner kvadratmeter innenfor eiendom, bolig og anlegg skulle selges, ressursbruken skulle endres, minst 2 milliarder skulle flyttes fra drift til den «skarpe virksomheten», og forsvarsledelsen skulle halveres fra 1 600 til 800 årsverk.[7]

Devold var Norges kandidat til stillingen som generalsekretær i NATO i 2003, men kom på en andreplass bak Jaap de Hoop Scheffer i det endelige valget.[3] I 2005 ble hun og Forsvaret gransket av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for dårlig kontroll på Forsvarets økonomi, og hun fikk fremstilt et mistillitsforslag mot seg fra Fremskrittspartiet.[8][7] Generalinspektøren for Hæren og den øverste sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon trakk seg som følge av dette.

Devold fikk også kritikk for utnevnelsen av Atle Torbjørn Karlsvik som kontreadmiral i Sjøforsvaret den 2. september 2005, da det ble stilt spørsmål om hun var inhabil på grunn av sitt vennskap med Karlsvik. Utnevnelsen kom få uker før Devold gikk av som forsvarsminister.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble Devold utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[9] Hun ble samme år tildelt Republikken Polens fortjenstorden.[9] I 2004 ble Devold tildelt Minnemedaljen for fremme av Latvias medlemskap i NATO.[9] Hun ble i 2006 tildelt Department of Defense Medal for Distinguished Public Service av USA.

I 2013 ble hun tildelt utmerkelsen Årets Ølhund av Bryggeriforeningen i Norge.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g www.stortinget.no, besøkt 31. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristin_Krohn_Devold[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Terje Myklebost (29. mai 2007). «Kristin Krohn Devold – Fra forsvar til fjellheim». Great People. 
  4. ^ a b Nondal, Tor M. (13. oktober 1992). «Høyres nye Kristin overtar etter Clemet». Verdens Gang: 13. 
  5. ^ a b Mathiesen, Pål (16. januar 1999). «I Høyres varetekt». Dagbladet Magasinet: 7. 
  6. ^ «Kraftig reaksjon etter TV-opptreden». Verdens Gang. NTB. 1. november 2002. 
  7. ^ a b c Frank Rosvoll (27. september 2005). «Ville fortsatt som forsvarsminister». Forsvarets mediesenter. Arkivert fra originalen 9. oktober 2006. 
  8. ^ «Hagen til angrep på Devold». Dagens Næringsliv. NTB. 21. februar 2005. 
  9. ^ a b c «Devold, Kristin Krohn (1961-)». Stortinget. Besøkt 4. januar 2013. 
  10. ^ Wiker, Lars Johan (24. oktober 2013). «Kristin Krohn Devold kåret til Årets Ølhund». Nationen (på norsk). Besøkt 26. oktober 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Kristin Krohn Devold – sitater