kystmauremåler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Epirrhoe galiata (Denis & Schiffermuller, 1775) | |||
Populærnavn | |||
kystmauremåler[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Målere | ||
Slekt | Epirrhoe | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | enger ved kysten | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone |
Kystmauremåler (Epirrhoe galiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er hovedsakelig funnet i de sørøstligste delene av Norge, og er listet som Sterkt truet (EN) i den siste norske rødlisten fra 2010.
En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, grålig måler. Den ligner stor mauremåler (Epirrhoe rivata), men er noe mindre og tydelig mørkere på farge enn denne. Forvingen er grå ved roten, i midten med et bredt, mørkegrått tverrbånd som har en tannformet utbuktning midt på ytterkanten. Dette båndet er bredt kantet med lysgrått (ikke hvitt) på inner- og yttersiden. Ytre del av forvingen er lysgrå, med en firkantet, mørkere flekk nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit, silkeaktig, med utydelige, grå tverrbånd. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, brun med mørke og lyse lengdestriper.
Arten forekommer i åpne områder, helst ved kysten. Larvene lever på ulike arter av maure, blant andre kystmaure (Galium saxatile). Biotopen er blomsterrike tørrenger nær kysten. De voksne målerne flyr i juni – august. Arten er sjelden i Norge og ble listet som sårbar (VU) i den nyeste norske rødlisten fra 2015.
Kystmauremåleren finnes over det meste av Europa og også i Nord-Afrika og de nordlige delene av Asia. I Norge er arten kjent fra i overkant av 20 lokaliteter fra Arendal i Agder til Bærum i Akershus. Dessuten foreligger det et gammelt uforklarlig funn fra Hol i Hallingdal. En angivelse fra Hordaland på lepidoptera.no uten belegg eller foto må forkastes. Det er gjort få funn etter år 2000.[2]
Trusler mot arten er gjengroing, utbygging og slitasje. Påvirkningene gjør at forekomstene reduseres og fragmenteres. Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet EN.[2]