Lawrence Booth | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1420 Lancashire | ||
Død | 19. mai 1480[1] Nottinghamshire | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Pembroke College | ||
Far | John Booth[2] | ||
Nasjonalitet | England | ||
Gravlagt | Southwell Minster | ||
Våpenskjold | |||
Lawrence Booth (født ca. 1420, død 19. mai 1480) var erkebiskop av York og vokter av det store riksseglet i England.
Lawrence Booth var uekte sønn av John Booth, lord of the manor av Barton nær Eccles i Lancashire, og halvbror av Robert Booth[trenger referanse].
Han studerte jus, både kirkerett og sivilrett, ved Pembroke Hall i Cambridge, og tok en lisensiatgrad der.[trenger referanse]
I 1450 ble han master ved kollegiet, en post han hadde resten av livet. Han ble senere også kansler for universitetet. Mens han bodde i Cambridge startet han en bevegelse for å få opprettet læresteder for humaniora og sivilrett.[trenger referanse]
Etter at han forlot Cambridge fikk han en rask stigning i karrieren. I 1449 ble han prebendar ved St. Pauls katedral, og 2. november 1456 ble han dekan ved katedralen. Han var også prebendar i York og Lichfield.
Booth var også aktiv utenfor kirken. Han ble kansler for Margaret av Anjou, og omkring 1456 ble han lordseglsbevarer. Samme år, den 28. januar, ble han utnevnt til en av Edward av Westminsters privatlærere og verger.
15. september 1456 ble han utnevnt til biskop av Durham. Dette var et viktig bispesete, og siden det var et palatinat også en viktig sekulær post.[trenger referanse]
Selv om han stod på huset Lancasters side, tilpasset han seg etter Henrik VIs fall raskt til de nye realitetene. Han mistet en periode kontroll over bispedømmet Durham, men ble i 1464 gjeninnsatt etter å ha formelt underkastet seg Edvard IV. Etter dette tok han aktivt del i Edvards regjering[trenger referanse], og 27. juli 1473 ble han utnevnt til vokter av det store riksseglet.
I 1476 ble han utnevnt til erkebiskop av York. Hans halvbror, William Booth hadde hatt samme embete 1452–1464. Lawrence Booth satt som erkebiskop til sin død i 1480, og ble gravlagt ved siden sin bror i kollegiekirken i Southwell, som de begge hadde gitt betydelige summer til.[trenger referanse]
Hans episkopalgenealogi er: