Leder av det konservative parti (Storbritannia)

Leder av Det konservative partiet er den mest høytstående politiker i Det konservative parti i Storbritannia.

Bakgrunn

Etableringen av Det konservative partiet er vanligvis datert til Tamworth-manifestet levert den 18. desember 1834 av Robert Peel.

Frem til 1922, var det ingen formell «Leder av Det konservative partiet». Det var lederen av Det konservative partiet i hver av de to husene, og de ble ansett som likeverdige med mindre en av dem var enten var statsminister eller en tidligere statsminister, eller hvis en bestemt krise (slik som i 1846-1847 eller 1916) hadde resultert i en klart hevdet autoritet over andre. I perioder når dette ikke var tilfelle (1881-1885, 1911-1916, 1921-1922) det var ingen klar «Leder av Det konservative partiet» – dette har bidratt til noen av de interne partikonfliktene på den tiden. Skillet mellom lederne er ofte oversett av mange, og det er lister i omløp som antar at den eventuelle ene lederen som dukket opp etter en periode med like lederskap var leder fra starten. Dog dette var ikke alltid tilfelle – for eksempel i 1881 var det allment forventet at Underhusets leder Stafford Northcote ville bli den neste konservative statsminister, men på det tidspunktet når partiet kom tilbake i regjering i 1885 hadde den politiske utviklingen resultert i at Overhusets leder Robert Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury hadde sterkere krav til statsministerposten.

Da Parliament Act 1911 reduserte innflydelsen til lordene, virket det sannsynlig at lederen i Underhuset ville være den fremtredende kandidaten, men det var ikke formelt anerkjent før elleve år senere, og det var flere anledninger når medlemmer av Overhuset var vurdert som en sterk kandidat for ledelse av hele partiet etter dette tidspunktet. Siden 1922 har en overordnet leder vært formelt valgt av et fellesmøte i parlamentsmedlemmer, adelige og potensielle parlamentariske kandidater, selv når partiet er i opposisjon. Frem til 1965 var dette valget en automatisk bekreftelse for den personen som allerede hadde blitt spurt av monarken til å danne regjering; lederstolen var dog ikke tom i enhver periode når partiet var i opposisjon i denne perioden. Siden 1965 en rakke av stemmegivninger har blitt avholdt for å velge mellom konkurrerende kandidater. Dette ble igangsatt av Alec Douglas-Home i 1964 etter et forvirret forhold til sin egen utnevnelse i 1963.

Overordnet leder for Det konservative partiet: 1834-1922

Overordnet leder (Født–Død)	Portrett	Fødselsland	Valgkrets / Tittel	Fra	Til	Statsminister (periode)
Sir Robert Peel (1788–1850)		England	Tamworth	18. desember 1834	29. juni 1846		ds. 1834–35
							Melbourne 1835–41
							ds. 1841–46
Edward Smith-Stanley 14. jarl av Derby fra 1851 (1799–1869)		England	Baron Stanley inntil 1851 Jarl av Derby fra 1851	29. juni 1846	27. februar 1868		Russell 1846–52
							ds. 1852
							Aberdeen 1852–55
							Palmerston 1855–58
							ds. 1858–59
							Palmerston 1859–65
							Russell 1865–66
							ds. 1866–68
Benjamin Disraeli 1. jarl av Beaconsfield fra 1876 (1804–1881)		England	Buckinghamshire inntil 1876 Jarl av Beaconsfield fra 1876	27. februar 1868	19. april 1881		ds. 1868
							Gladstone 1868–74
							ds. 1874–80
							Gladstone 1880–85
Ikke besatt Leder av Overhuset – 3. marki av Salisbury Leder av Underhuset – Stafford Northcote				19. april 1881	23. juni  1885
Robert Gascoyne-Cecil 3. marki av Salisbury (1830–1903)		England	Marki av Salisbury	23. juni 1885	11. juli 1902		ds. 1885–86
							Gladstone 1886
							ds. 1886–92
							Gladstone 1892–94
							Rosebery 1894–95
							ds. 1895–1902
Arthur Balfour (1848–1930)		Skottland	Manchester East inntil 1906 City of London fra 1906	11, juli 1902	13. november 1911		ds.1902–05
							C.-Bannerman 1905–08
							Asquith 1908–16
Ikke besatt Leder av Overhuset – 5. marki av Lansdowne Leder av Underhuset – Andrew Bonar Law				13. november 1911	10. desember 1916
Andrew Bonar Law (1858–1923)		New Brunswick,  Canada	Bootle inntil 1918 Glasgow Central fra 1918	10. desember 1916	21. mars 1921		Lloyd George 1916–22
Ikke besatt Leder av Overhuset – Lord Curzon Leder av Underhuset – Austen Chamberlain				21. mars 1921	23. oktober 1922

Lederen av Det konservative partiet (1922–)

Leder (Født–Død)	Portrett	Fødselsland	Valgkrets / Tittel	Fra	Til	Statsminister (periode)
Andrew Bonar Law (1858–1923)		New Brunswick,  Canada	Glasgow Central	23. oktober 1922	28. mai 1923		ds.
Stanley Baldwin (1867–1947)		England	Bewdley	28. mai 1923	31. mai 1937		ds. 1923–24
							MacDonald 1924
							ds. 1924–29
							MacDonald 1929–35
							ds. 1935–37
Neville Chamberlain (1869–1940)		England	Birmingham Edgbaston	31. mai 1937	9. oktober 1940
							ds. 1937–40
							Churchill mai–okt. 1940
Winston Churchill (1874–1965)		England	Epping inntil 1945 Woodford fra 1945	9. oktober 1940	21. april 1955		ds. 1940–45
							Attlee 1945–51
							ds. 1951–55
Anthony Eden (1897–1977)		England	Warwick and Leamington	21. april 1955	22. januar 1957		ds.
Harold Macmillan (1894–1986)		England	Bromley	22. januar 1957	11. november 1963		ds.
Alec Douglas-Home (1903–1995)		England	Jarl av Home inntil 1963 Kinross and Western Perthshire fra 1963	11. november 1963	27. juli 1965		ds. 1963–64
							Wilson 1964–70
Edward Heath (1916–2005)		England	Bexley inntil 1974 Sidcup fra 1974	27. juli 1965	11. februar 1975
							ds. 1970–74
							Wilson 1974–76
Margaret Thatcher (1925–2013)		England	Finchley	11. februar 1975	27. november 1990
							Callaghan 1976–79
							ds. 1979–90
John Major (1943–)		England	Huntingdon	27. november 1990	19. juni 1997		ds. 1990–97
William Hague (1961–)		England	Richmond, Yorks	19. juni 1997	13. september 2001		Blair 1997–2007
Iain Duncan Smith (1954–)		Skottland	Chingford and Woodford Green	13. september 2001	6. november 2003
Michael Howard (1941–)		Wales	Folkestone and Hythe	6. november 2003	7. oktober 2005[1]
David Cameron (1966–)		England	Witney	6. desember 2005	11. juli 2016
							Brown 2007–10
							ds. 2010–16
Theresa May (1956–)		England	Maidenhead	11. juli 2016	7. juni 2019[2][3]		11. juli 2016 – 24. juli 2019
Boris Johnson (1964–)		USA	Uxbridge and South Ruislip	23. juli 2019[4]	5. september 2022		Johnson 24. juli 2019 – 6. september 2022
Liz Truss (1975–)		England	South West Norfolk	5. september 2022	24. oktober 2022		6. september 2022 – 25. oktober 2022
Rishi Sunak (1980–)		England	Richmond (Yorks)	24. oktober 2022			25. oktober 2022 –

Referanser

1. Interimsleder: 7. oktober 2005 – 6. desember 2005
2. «Theresa May officially steps down as Tory leader» (på engelsk). BBC. 7. juni 2019. Arkivert fra originalen 7. juni 2019. Besøkt 8. juni 2019. 
3. Interimsleder: 7. juni 2019 – 23. juli 2019
4. [1]

Autoritetsdata