Lissorhoptrus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lissorhoptrus LeConte, 1876 | |||
Synonymi | |||
Lissocordylus Kuschel, 1951 | |||
Populærnavn | |||
sumpsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 25 | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | Amerika | ||
Inndelt i | |||
Lissorhoptrus er en slekt av sumpsnutebiller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea).[2]. Artene finnes gjerne på fuktige steder.
Små (gjerne 3-4 millimeter), avlange, brunlige snutebiller. Snuten er ganske lang og krum, og de knebøyde antennene sitter festet nær spissen. Hodet (bortsett fra snuten) er temmelig kort og bredt, med middelsstore, flate fasettøyne. Snuten er vanligvis lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen. Antennenes første ledd (skaftet) er gjerne omtrent like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Oversiden er kraftig punktert og har ofte et mønster av lyse skjell. Dekkvingene er bredere enn brystskjoldet, med markerte skuldre, parallellsidige i de fremre tre fjerdedelene, tilspisset bakerst. De har tydelige punktrekker og vanligvis et mønster av lyse skjell som noen ganger dekker det meste av overflaten. Beina er middels lange og ganske kraftige. Lårene er fortykkede, vanligvis uten tenner på undersiden. Framleggene (protibiae) ender i en kraftig, innoverrettet pigg. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet, og det ytterste leddet tynt og sigdformet.
Som de fleste snutebiller er de planteetere. De fleste av artene er knyttet til sumpplanter. Arter i denne slekten kan gjøre skade på ris.
Slekten er hjemmehørende i Amerika, men har i de siste tiårene spredt seg til andre områder der det blir dyrket ris.