Lokal myndighet på Man (mansk: gurneilys ynnydagh) ble tidligere basert på 6 sheadinger, som ble delt inn i 17 sogn (i dag referert til som «oldtidens kirkesogn»). Øya Man er i dag delt inn i bydistrikter, landsbydistrikter og sogndistrikter for lokal styring og er inndelt som følgende:
Man er delt inn i seks sheadinger; Ayre, Glenfaba, Garff, Michael, Rushen og Middle, og disse er kun betydningsfulle som
(Kronfogd (The Coroner) er ansvarlig for prosessering og håndheving av kjennelser, ikke for å forpakte forespørsel om død; den funksjonen blir utført av High Bailiff (førstelensmann), som er ex officio Coroner of Inquests, rettslig likskue)
Opprinnelsen til begrepet «sheading», som er særegent for Man, er noe uklart. Det er antagelig tre muligheter:
Sognene har geistlige røtter, og er antatt å ha blitt introdusert på Man i løpet av 1000-tallet fra Skottland og med bispedømme på 1100-tallet. Verdslige sogn eksisterte også fra minst slutten av 1400-tallet, deres grenser avvek betydelig i en del tilfeller hvor et eller flere treener (en historisk betegnelse for en administrative enhet som et sogn på Man) kunne betale deres kirkelige tither (engelsk begrep for en tiendedel, tiende) til et sogn, men deres leie til deres herre til en annen.[1]
Sognenes grenser fulgt grovt sett de fysiske grensene som elver og vannskiller, men det var mange detaljerte uoverensstemmelse. Eksempelvis, en mølle og dens tuft som sto på vestsiden av en elv kunne bli inkludert i den tilstøtende sognet øst for elven med en sløyfe i grensen.
Sognene for hver sheading på Man er:
Som en lov av Tynwald for 1777[2] gitt for utpekelsen av High Bailiff for hver av de fire byene, Castletown, Douglas, «Peeltown» (Peel) og Ramsey, med ulike juridiske og administrative ansvarsområder.
Byloven av 1852[3] opprettet ved det første valg av lokale myndigheter på øya, gjorde det mulig for bykommisjonærer, Town Commissioners, til å bli valgt i hver av de fire byene og med ansvar for belysning, rengjøring og søppelhåndtering. Imidlertid ble loven ikke adoptert av noen av byene,[4] og en særegen lov ble vedtatt for å etablere kommisjonærer for hver by: Douglas 1860,[5] Ramsey 1865,[6], Castletown 1883[7] og Peel 1884.[8] Grensene for bydistriktene har blitt utvidet over tid for å kunne tilpasse seg til nyutviklingen.
I 1896 ble Douglas opptatt som en kommunal borough ved loven Douglas Municipal Corporation Act 1895,[9] og som erstattet bykommisjonærene med et kommunestyre eller bystyre som ble kalt for «The Mayor, Aldermen and Burgesses of the Borough of Douglas», fungerende gjennom et byråd og bestående av ordfører (mayor), rådmann (alderman) og bystyremedlemmer (councillors). I 1989[10] ble systemet med aldermen avviklet, og etterlot rådet bestående av ordføreren og bystyremedlemmene. De 18 bystyremedlemmene ble valgt fra 6 warder (valgkretser), hver for en periode på fire år og som utgikk 1. mai 2012, 2016 og videre. Ordføreren ble valgt årlig av bystyremedlemmene, vanligvis blant dem selv, men ikke nødvendigvis.
Loven om offentlig helse for 1884[11] tillot opprettelsen av valgte sanitære myndigheter for sanitære distrikter. Port Erin var den eneste sanitære distriktet som er definert.
Loven for lokale styring av 1886[12] sørget for opprettelsen av valgt råd for landsbykommijsonærene og opprettelsen av, ved beslutning av Tynwald, av nye landsbydistrikter. Den eksisterende sanitære autoriteten i Port Erin ble kommisjonærer og Port St Mary ble gjort om til landsbydistrikt i 1890, Laxey og Onchan i 1895, og Michael i 1905.
I 1986 ble det eksisterende landsbydistriktet og sognedistriktet til Onchan slått sammen for å danne «lokalstyredistriktet Onchan» under et råd av kommisjonærer (men med eget rådgivende «jordbrukskomite» som representerte det tidligere sognedistriktet).[13] I 1989 ble en tilsvarende bestemmelse (men uten komiteen) gjort for landsbydistriktet og sognet Michael.[14]De nye distriktene er landsbydistrikter.
Loven om forbedring av lokalstyring for 1894[15] skapte råd av sognkommisjonærer for 17 sogndistrikter, hver som besto av de tilsvarende oldtidssognene og som ikke besto av en by- eller landsbydistrikt. Som notert over, sogndistriktene Onchan og Michael ble slått sammen med de tilsvarende landsbydistriktene.
I 1938 ble lokalstyrerådet gitt myndighet[16] til å opprette et råd eller kommisjon (referert til som en ”kombinasjonsautoritet”) bestående av 2 eller flere lokalemyndighetsmedlemmer for å utøve bestemte funksjoner til disse myndighetene. En slik autoritet, nå kalt fellesråd,[17] er utpekt fra medlemmene av de konstituerte lokale myndighetene (og i noen tilfeller representanter fra Departementet for lokalstyre og miljø). Fellesråd blir opprettet for en bestemt hensikt, og eksisterende råd arbeider med søppelinnsamling, boligspørsmål, kommunal forskjønning, og svømmebasseng.
Et råd for lokalstyring ble opprettet i 1894 med ansvar for overvåking av de nye lokale myndighetene.[18] Det ble rekonstituert i 1922, 1946 (de det ble omdøpt til "Isle of Man Local Government Board"), 1952 og 1957.[19]
I 1987 ble rådet oppløst og dens funksjoner overført til det nye Departementet for lokalstyre og miljø, ledet av en minister for lokalstyre og miljøet.[20]
Strukturen på lokalstyringen på Man har blitt vedtatt som ikke tilfredsstillende siden før den andre verdenskrig, men det er ingen enighet om hvordan det skal bli reformert. Forslag om reformer har blitt gjort av lokalstyrerådene og ulike komiteer i 1934, 1949, 1963 og 1967.[21]
En utvalgt komite fra Tynwald i 1985 anbefalte en omfattende gjennomgåelse,[22] og en interimrapport av en ytterligere utvalgt komite i 1986[23] førte til et rådleggingsdokument kalt Tid for endringer (Time for Change) som inneholdt forslag fra Departementet for lokalstyre og miljø og ble utsendt i desember 1991. To interimrapporter[24] ble etterfulgt i 1994 av en endelig rapport av Departementet som kom med anbefalinger reorganisering, i seg selv lagt til en rapport for Ministerrådet,[25], men disse greide ikke å fremme noen av anbefalingene.
De neste rekkene med forslag, også for fire lokale autoriteter, ble gjort av Departementet for lokalstyre og miljø i 2004,[26] men ble lagt i skuffen på grunn av motstand fra de eksisterende lokalmyndighetene.[27] En alternativ plan, som hadde til hensikt å bevare de eksisterende lokalmyndighetene, men overføre deres arbeid med søppelhåndtering boligpolitikk til et felles råd, ble produsert kort tid etterpå, men forlatt. Departementet gjennomgikk sine tidligere forslag i 2005,[28], men oppga dem på grunn av mangel på støtte.[29]
Etter 30 år er de eneste skrittene som har blitt tatt mot en reorganisering av lokalstyringen, bortsett fra Onchan og Michael som nevnt over, har vært å rådføre seg med departementet for å kunne slå sammen 2 eller flere lokale autoriteter med deres samtykke.[30]
Map № | Lokal myndighet | Type | Sheading | Valgkretser for House of Keys |
---|---|---|---|---|
1 | Andreas | Sogn | Ayre | Ayre |
2 | Arbory | Sogn | Rushen | Rushen |
3 | Ballaugh | Sogn | Michael | Michael |
4 | Braddan | Sogn | Middle | Middle |
5 | Bride | Sogn | Ayre | Ayre |
6 | Castletown | By | Rushen | Castletown |
7 | Douglas | By | Middle | Douglas East, Douglas West, Douglas North og Douglas South |
8 | German | Sogn | Glenfaba | Glenfaba |
9 | Jurby | Landsby | Michael | Michael |
10 | Laxey | Landsby | Garff | Garff |
11 | Lezayre | Sogn | Ayre | Ayre |
12 | Lonan | Sogn | Garff | Garff |
13 | Malew | Sogn | Rushen | Malew and Santon |
14 | Marown | Sogn | Middle | Middle |
15 | Maughold | Sogn | Garff | Garff |
16 | Michael | district | Michael | Michael |
17 | Onchan | Distrikt | Middle | Onchan |
18 | Patrick | Sign | Glenfaba | Glenfaba |
19 | Peel | By | Glenfaba | Peel |
20 | Port Erin | Landsby | Rushen | Rushen |
21 | Port St Mary | Landsby | Rushen | Rushen |
22 | Ramsey | By | Garff | Ramsey |
23 | Rushen | Sogn | Rushen | Rushen |
24 | Santon | Sogn | Middle | Malew & Santon |