Lothar König

Lothar König
Født3. jan. 1906[1]Rediger på Wikidata
Stuttgart
Død5. mai 1946[1]Rediger på Wikidata (40 år)
München
BeskjeftigelseKatolsk prest, motstandskjemper, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Eugens-Gymnasium Stuttgart
NasjonalitetTyskland

Lothar König (født 3. januar 1906 i Stuttgart i keiserdømmet Tyskland, død 5. mai 1946 i München) var en tysk katolsk prest tilhørende jesuittordenen som var motstander av nasjonalsosialismen. Etter det mislykkede attentatet på Hitler i 1944 gikk han i dekning. Han overlevde krigen, men døde året etter av sykdom han hadde pådratt seg mens han lå i skjul.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

König var sønn av en kjøpmannsfamilie. Han gikk fra 1915 til 1924 Friedrich-Eugen-Oberrealschule i Stuttgart. I 1919 sluttet han seg til den katolske ungdomsbevegelse Bund Neudeutschland, og ble «gaugraf» i den. Sommersemesteret 1924 studerte han filosofi ved Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) i München.

Jesuitt

[rediger | rediger kilde]

König inntrådte i 1924 i jesuittordenen. Etter novisiatet i Tisis i Vorarlberg studerte han fra 1926 til 1929 filosofi ved Berchmanskolleg i Pullach, og fra 1929 til 1933 naturvitenskapern ved Ludwigs-Maximilians-Universität München. Under teologistudiet (1934–1938) i nederlandske Valkenburg og ved Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main promoverte han i filosofi ved LMU.[trenger referanse]

I 1936 ble han presteviet. Fra 1939 var han professor i kosmologi ved Berchmanskolleg i Pullach i Bayern.

Detaljer nasjonalistenes fremferd, og om motstanden mot nasjonalsosialismen

[rediger | rediger kilde]

Han engasjerte seg i motstanden mot nasjonalsosialismen.

König arbeidet i Ausschuss für Ordensangelegenheiten fra det ble grunnlagt i 1941, sammen med prestene Odilo Braun, Augustin Rösch, Laurentius Siemer, legmannsrepresentanten juristen Georg Angermaier og med enkelte medlemmer av Fuldaer Bischofskonferenz som Konrad Graf von Preysing og Johann Baptist Dietz. Gruppen var blitt organisert som reaksjon mot den nasjonalsosialistiske Klostersturm. Her var han kurer og forbindelsesmann for blant annet erkebiskop Conrad Gröber av Freiburg im Breisgau og biskop Preysing av Berlin overfor likesinnede i samband med de nasjonalsosialistiske overgrep mot kirken og dens ordener[2].

I Kreisauer Kreis[3] samarbeidet han på vegne av sin ordensprovinial Augustin Rösch, her kunne han utnytte sine kontakter og de reiser han hadde i andre tjenesteoppdrag. Kretsens virke var rotfestet både i den tyske romantikk og den tyske idealistiske tradisjon og i den katolske lære om naturretten.[4]

I et brev datert den 14. desember 1942 skrev pater König til sin tyske medbror i jesuittordenen, pater Robert Leiber, som var pave Pius XII' privatsekretær, at det i «Rawa Russka», en småby 22 km fra konsentrasjonsleiren Belzec «mit seinem SS-Hochofen» (med dens SS-masovn) daglig ble myrdet inntil 6.000 mennesker, for det meste polakker og jøder. Brevet bekreftet samtidig det han hadde meldt om i et annet brev (som så langt - 2023 - ikke er blitt gjenfunnet) vedrørende konsentrasjonsleiren Auschwitz:[5]

«Lieber Freund! ... die letzten Angaben über Rawa Russka mit seinem SS-Hochofen, wo täglich bis zu 6000 Menschen, vor allem Polen und Juden, umgelegt wurden, habe ich erneut über andere Quellen bestätigt gefunden. Auch der Bericht über Oschwitz bei Kattowitz stimmt.»

Pave Pius XII fordømte kort etter i sin radiooverførte juletale den 24. desember at «hundretusener prisgis døden eller fremskridende tilintetgjørelse, uten noen egen skyld, noen ganger bare på grunn av sin nasjonalitet eller rase.»[6] Gitt datoen pater König skrev eller ekspederte sitt brev - kanskje med noen som skulle reise til Roma, er det ikke sikkert om dette utløste pavens ord; både generell og annen spesifikk informasjon om nasistenes intensjoner og massedrap var allerede kjent i Vatikanet.

Formodentlig i slutten av august 1943 kom p. Lothar König i besittelse av filmnegativer med lister over mennesker som hadde dødd i konsentrasjonsleiren Dachau.[7] Han ba to ordensbrødre projisere disse negativene mot veggen, avskrive dem og spesielt avmerke navnene på avdøde prester. Det er ukjent hvordan König kom i besittelse av filmene eller listene. I følge en teori mottok han dem fra Münchens regionale finansdirektorat, som de i sin tur ble gitt til av Dachau II Spesialregisterkontor for skattesaker. Dødslistene fra Dachau II-registeret begynner imidlertid først 1. juni 1941, mens listene over filmnegativene dekket også årene 1939 og 1940. Listene kan også ha inkludert dødsfallene registrert av Dachau-registerkontoret fra 1939 til 1941. En annen teori, ifølge hvilken P. Lothar fikk seg innsluset i leiradministrasjonen og der fotograferte listene om natten, er lite troverdig. Det er fortsatt uklart hvor p. König hentet filmene fra. Det var oppført 139 navn for 1939, 1789 for 1940, 2622 for 1941, 5136 for 1942 og 827 for 1943 (første halvår). En topp på 567 dødsfall er angitt for november 1942. Blant disse døde i november var 39 prester, 32 fra Polen, én fra Protektoratet, to nederlendere, to tyskere og én litauer. Supplert med vitnerapporter om forholdene som rådde der, ble listene overlevert til bispekonferansen og bragt med kurer til jesuittenes ordensgeneralat i Roma.

På ikke helt avklart måte vis kom p. König i besittelse av de hemmelige byggeplaner for «Siegfried», Führer-bunkeren som ble bygget i Pullach.[8] Han kan ha mottatt dem fra Pullach kommuneadministrasjon. Årsaken var et kloakkproblem mellom Reichssiedlung Rudolf Heß og Berchmannskolleg.[9] Pater König ga planene videre til Josef Müller, under hvis arrestasjon og husransaking de ble oppdaget den 5. april 1943. Josef Müller hadde tidligere informert generalmajor Hans Oster, som ba Müller om å medbringe planen til Berlin - de kunne muligens komme til nytte ved et attentat mot Hitler. Gestapo forhørte pater Augustin Rösch og pater König, men de henviste til kloakkproblemet. Osters involvering forble ukjent.

Etter attentatet den 20. juli 1944 fikk han beskjed om at hans faste samtalekontakt i Kreisauer Kreis, Peter Graf Yorck von Wartenburg, var blitt arrestert i samband med det mislykkede kuppet mot Hitler.

Mot slutten av september 1944 ble han etterlyst av kriminalpolitiet. Etter at også Augustin Rösch var blitt arrestert av Gestapo klarte han å flykte i siste øyeblikk. Han oppholdt seg lang tid i kullkjelleren under Berchmanskolleg, helt frem til han ble befridd den 1. mai 1945.

Sykdom, død

[rediger | rediger kilde]

I tiden han lå i skjul, ble han alvorlig syk, men kunne ikke oppsøke legehjelp. Han led av kreft mellom luftrøret og hjertet. Kreften var langt fremskreden ved krigsslutt. Han døde som følge av sykdommen i München den 5. mai 1946.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kort biografi hos Gedenkstätte Deutscher Widerstand
  3. ^ Peter Hoffmann: The History of the German Resistance 1933-1945; 3rd Edn (First English Edn); McDonald & Jane's; London; 1977; p33.
  4. ^ Graml, Mommsen, Reichhardt & Wolf; The German Resistance to Hitler; B. T. Batsford Ltd; London; 1970; p.100-101
  5. ^ Antonio Carioti: Pio XII sapeva della Shoah: la prova in una lettera scritta nel 1942 da un gesuita tedesco, Corriere della Sera, 16. september 2023
  6. ^ Hunderttausende, die ohne eigenes Verschulden, bisweilen nur aufgrund ihrer Nationalität oder Rasse dem Tod oder fortschreitender Vernichtung preisgegeben sind. Discorsi e Radiomessaggi di S.S. Pio XII. Bd. 4, Città del Vaticano 1960.
  7. ^ Roman Bleistein S.J. Dossier: Kreisauer Kreis. Dokumente aus dem Widerstand gegen den Nationalsozialismus. Aus dem Nachlass von Lothar König S.J. Frankfurt am Main: Josef Knecht. s. 23 f. 
  8. ^ Sven Felix Kellerhoff (25. november 2020). «Mythos Pullach. Der Führerbunker, den Hitler nie benutzte». Die Welt. Stefan Aust. Besøkt 1. februar 2023. 
  9. ^ Augustin Rösch. Kampf gegen den NationalsozialismusDem Gedenken an Georg Angermaier, Odilo Braun OP, Laurentius Siemer OP, Lothar König SJ und Augustin Rösch SJ. Frankfurt am Main: Josef Knecht. s. 31 f. 
  10. ^ Lothar König; German Resistance Memorial Centre, Index of Persons; retrieved at 4 September 2013

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Roman Bleistein (1987). Dossier: Kreisauer Kreis. Dokumente aus dem Widerstand gegen den Nationalsozialismus; aus dem Nachlaß von Lothar König SJ. Frankfurt am Main: Josef Knecht. 
  • Antonia Leugers (1996). Gegen eine Mauer bischöflichen Schweigens. Der Ausschuß für Ordensangelegenheiten und seine Widerstandskonzeption 1941 - 1945. Frankfurt am Main: Josef Knecht. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]