Lucas Faydherbe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. jan. 1617[1][2][3][4]![]() Mechelen[1] | ||
Død | 31. des. 1697[1][2][3][4]![]() Mechelen[1] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, arkitekt ![]() | ||
Far | Hendrik Faydherbe | ||
Barn | Rombout Faydherbe Jean-Luc Fayd'herbe Anna Barbara Faydherbe | ||
Nasjonalitet | Habsburg Netherlands | ||
Lucas Faydherbe (født 19. januar 1617 i Mechelen, død 31. desember 1697) var en flamsk billedhugger og arkitekt. Blant datidens kunstnere i Mechelen, regnes han som en av de viktigste barokk-kunstnerne. Han hørte til Sint-Lucasgildet. Etternavnet staves på flere ulike måter som Fayd'herbe, Faid-herbe og Faijdherbe. Lucas' undertegnet selv med Faijdherbe, det vil si med ij istedenfor y.
Ved siden av Lucas var fire medlemmer av familien Faydherbe medlemmer av Mechelens Sint-Lucasgilde: Lucas' far Hendrik (1574–1629), Hendriks søster Maria (1587–1643) og deres yngre bror Antoon (-1653) og Lucas' stefar Maximiliaan Labbe (1590?-1675).
Han var sønn av billedhuggeren, maleren og dikteren Hendrik Faydherbe (1574–1629), som også var formann for kammeret for retorikk De Peoene i Mechelen. 55 år gammel døde han, og etterlot seg den tolvårige sønnen. Lucas Faydherbe gikk etter dette i lære hos stefaren Maximiliaan Labbee og tyve år gammel reiste Faydherbe til Antwerpen, der han ble en av Peter Paul Rubens' lærlinger. Faydherbe ble hos Rubens frem til denne døde i 1640, totalt tre år.
Samme år som Rubens døde giftet Faydherbe seg med Maria Snyers, og slo seg ned som billedhugger i Mechelen. Takket være et anbefalingsbrev fra Rubens ble han fritatt for skatteplikten. Han utførte forskjellige større arbeider i Mechelen, blant annet høyalteret i St. Romboutskatedralen, gravminnet over erkebiskop Cruessen, kirken i Leliëndaal og basilikaen i Hanswijk.
Lucas Faydherbe og Maria Snyers fikk tolv barn. Blant disse var maleren Rombout (1649-'74) (som gikk i lære hos Jacob Jordaens) og billedhuggeren Jan Lucas (1654–1704). I sitt atelier hadde han to assistenter, Mattheus van Beveren og Jan Cosyns, og flere lærlinger, Jan-Frans Boeckstuyns, Jan van Delen, Frans Langhemans, Nicolas van der Veken og Rombout Verhulst.[5]