Luigi Emmanuele Nicolo Lambruschini | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mai 1776[1] Genova Sestri Levante[2] | ||
Død | 12. mai 1854[3][4] (77 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, bibliotekar, katolsk prest (1799–), politiker, katolsk biskop (1819–) | ||
Embete |
| ||
Gravlagt | San Carlo ai Catinari | ||
Våpenskjold | |||
Luigi Emmanuele Nicolo Lambruschini (født 16. mai 1776 i Sestri Levante ved Brugnato i Republikken Genova, død 12. mai 1854 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i Den romerske kurie og det pavelige diplomati, og deltok på Wienerkongressen i 1815 som kardinal Ercole Consalvis sekretær. Han medvirket også ved konkordatsforhandlinger, særlig i forhold til Bayern og Kongedømmet Napoli. Han var senere erkebiskop av Genova 1819–1830. Han ble nuntius i Frankrike i 1826, men måtte forlate sin post i 1830 på grunn av julirevolusjonen.
Lambruschini tilhørte De regelbundne klerikere av St. Paulus (Barnabittene).
Han ble kreert til kardinal i september 1831 av pave Gregor XVI.
Han var prefekt for Kongregasjonen for ordensdisiplinen 1833–1834 og for Kongregasjonen for studiene 1834. Deretter var han statssekretær 1836–1846, og ble prefekt for Kongregasjonen for ritene 1847.
Han deltok ved konklavet i 1846 som valgte pave Pius IX.
Hans episkopalgenealogi er: