Løvstakken | |||
---|---|---|---|
Høyde | 477 moh.[1] | ||
Fylke | Vestland | ||
Kommune(r) | Bergen | ||
Løvstakken 60°21′39″N 5°19′09″Ø |
Løvstakken (477 moh.) er et av de syv fjell rundt Bergen. Fjellet ligger mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. Fjellet gav også navn til en tidligere bydel i Bergen (nå del av bydelene Årstad og Fyllingsdalen). Løvstakken og tilliggende skoger er populært turterreng blant lokalbefolkningen.
Det er merkede turstier opp mot Løvstakken fra blant annet Løvstakkveien, Solheimslien, Øvre Riplegården, Frydenbølien, Øvre Fredlundsvei, Langegården, Krohnegården, Rosenlundveien, Nils Langhelles vei, C.J. Hambros vei, Bråtet og Øvre Kråkenes.
Løvstakken henger sammen med de lavere fjelltoppene Gullsteinen (351 moh.) mot sør, Ravnefjellet (300 moh.) og Klauvsteinen (257 moh.) mot nordvest og Strandafjellet (294 moh.) mot nord. På Strandafjellet kom det flaggstang i 2006 like ved varden. På de store og små fjellkollene mellom Melkeplassen og Solheim er det andre gamle fjellnavn som har vært i bruk til ulike tider: Nilsafjellet, Liafjellet, Strandehaugen, Skinneberget, Bagndalsfjellet, Store- og Litle Ramnefjellet, Regnhatten og Dansebakken.
Et landemerke i området er «Gulsteinen»[2], en klippeblokk langs stien opp mot fjellet med inskripsjonen «JESUS LEVER». Innrisset skal ha blitt laget av murmester Alfred Westerlid tidlig på 1900-tallet.[3] Litt lengre oppe finner vi Rundingene, som er et platå hvor en finner fundamentet til kanonstillinger som ble oppført i forkant av Første verdenskrig. Rett over dette igjen finner vi «Skillingsbollen», som er en kolle som har fått sitt navn, sannsynligvis på grunn av formen som kan minne om bakverket med samme navn[4].
På vestsiden av Løvstakken lå en gård med samme navn som fjellet. Denne lå litt sør for skytebanen på Krohnegården. Men det er uvisst om navnet først ble brukt om fjellet eller om gården. På et bykart fra 1690 heter det Lauvstock Field eller Lauvstak Field. I et dokument fra en grensesak mellom Solheim og Kronstad i 1727 kalles det Loustokken. På et kart fra 1770 finner vi navneformen Laustak. På kartet til Christies grenseforretning for Solheim i 1776 står det Lauvstakken. I en innstilling fra 1779 om anlegg av postveier på fjellet, bruker bonden Henrik Løndahl navnet Laustakken. I tillegg til disse variantene brukte man på 1700-tallet også navnet Solheimsfjellet. Fra 1800-tallet ble navnet stadig oftere skrevet Løvstakken.[5]
I 2015 åpnet andre etappe av Løvstien.[6] Dette er en turvei som strekker seg langs nord- og østsiden av Løvstakken fra Øvre Riplegården på Melkeplassen til Grønnlien og Søndre Skogveien. Første byggetrinn var fra Langeskogen til Grønnestølen, og ble ferdigstilt i 2009.[7] Det siste stykket som forbinder Løvstien mellom Grønnestølen og Grønnlien er ca. 1 kilometer hvor det har vært tvist mellom grunneier og kommunen, noe som har forsinket byggeprosessen.[8] Det er anlagt en rasvoll som Løvstien følger.[9] Denne vollen kom til nytte i september 2018, da det gikk et ras i fjellsiden, og Løvstien måtte sperres av ved rasstedet.[10]
Løvstakksiden er en betegnelse på et tradisjonelt arbeiderstrøk som ligger rundt Ny-Krohnborg skole i boligområdet Solheim i Årstad bydel. Dette området ble rikt skildret i boken Guttene i Markegaten av Stig Holmås. Buekorpset i strøket er Løvstakkens Jægerkorps og idrettslaget er Ny-Krohnborg Idrettslag.
Det er ulike meninger om hvor grensene for dette området går, siden Løvstakksiden aldri har vært en offisiell bydel. Derfor vil det nok alltid være et diskusjonstema hvilke gater som tilhører dette området. Men i 2002 ble menighetene til St. Markus kirke og Solheim kirke slått sammen til Løvstakksiden menighet. Dette soknet dekker området fra Puddefjordsbroen i nord til Mindekrysset i sør, med Damsgårdssundet og Fjøsangerveien som grense i øst. Noen vil likevel mene at Løvstakksiden fortsetter et stykke sørover, til Grønnestølen og frem til Langegården.