MS «Braemar» | |||
---|---|---|---|
Generell info | |||
Skipstype | Cruiseskip | ||
Bygget | 1993 ved Unión Naval de Levante | ||
Flaggstat | Bahamas | ||
Registerhavn | Nassau | ||
Eier | Fred. Olsen Cruise Lines | ||
Kallesignal | C6SY7 | ||
IMO‑nr. | 9000699 | ||
MMSI‑nr. | 311541000 | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 163,81 meter | ||
Bredde | 22,50 meter | ||
Dypgående | 5,40 meter | ||
Tonnasje | 24 344 | ||
Lasteevne | 2 978 tonn | ||
Passasjerer | 820 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
MS «Braemar» (tidligere «Crown Dynasty», «Crown Majesty» og «Norwegian Dynasty») er et cruiseskip som opereres av det norske selskapet Fred. Olsen Cruise Lines.
Skipet ble bygget i 1993 for Crown Cruise Line som Crown Dynasty, men ble markedsført som "Cunard Crown Dynasty", da Cunard Line signerte en salgs- og markedsføringskontrakt med Crown Cruise Line.[1]
Skipet beholdt sitt navn helt til 1997 da det ble solgt til Majesty Cruise Line, som gav det navnet "Crown Majesty". På tampen av samme år, ble skipet solgt igjen. Da til Norwegian Cruise Line, som gav det navnet Norwegian Dynasty".
I 2001 ble skipet solgt til Fred. Olsen Cruise Lines og fikk navnet Braemar.
Da skipet ble bygget hadde det en dødvekttstonnasje (dwt) på 19 089 dwt og ble forlenget av Fred. Olsen Cruise Lines i 2009, og ny dwt er 24 344.
I 2019 ble Braemar, med 929 passasjerer om bord, verdens lengste skip til å seile gjennom Korintkanalen.[2]
8. mars 2020 gikk myndighetene i Cartagena, Colombia ut med informasjon om at flere av de tidligere passasjerene var Covid-19-positive, og hadde blitt lagt inn på et lokalt privat sykehus. Neste dag annonserte myndighetene i Alberta, Canada at covid-smittede passasjerer var i byen.[3] Dagen senere bekreftet Alberta at enda en person hadde testet positiv.[4]
13. mars ble skipet nektet adkomst til Bahamas og Sint Maarten fordi mer enn fem personer hadde testet positivt.[5][6] Senere fikk de smittede passasjerene gå i land i Kingston, Jamaica. 16. mars fikk skipet legge til kai i Cuba, slik at resten av passasjerene kunne reise hjem, for det meste til Storbitannia.[7][8]