MS «Royal Viking Star»

MS «Royal Viking Star»
Generell info
Andre navn«Westward» (1991–1994)
«Star Odyssey» (1994–1996)
«Black Watch» (1996–2022)
«Odin» (2022–2022)
SkipstypePassasjerskip
Cruiseskip
Skipsklasse
Royal Viking Star-klassen
Bygget1972 ved Wärtsilä Helsingin Telakka i Helsingfors, Finland (byggenr. 395)
Flaggstat Norge
RegisterNIS (1998–2001)
Klasseselskap
Det Norske Veritas
RegisterhavnBergen (1972–1984)
Oslo (1984–1987)
EierDet Bergenske Dampskibsselskab
RederiOperatør
Royal Viking Line
StatusOpphugget
Kjølstrekking1. juli 1970
Sjøsatt12. mai 1971
GudmorYvonne Heyerdahl
Døpt12. mai 1971
Jomfrutur21. juli 1972
Destruert18. juni 2022
Hugget2022
KallesignalLILY
IMO‑nr.7108930
MMSI‑nr.311 166 000 (1996)
511 100 668 (2022)
Tekniske data[a]
LengdeLOA: 177,75 meter (1972)
LPP: 142,02 meter (1972)
LOA: 205,46 meter (1981)
LPP: 169,73 meter (1981)
Bredde25,22 meter
Bredde i riss
25,20 meter
Dypgående7,55 meter
Dybde i riss
11,00 meter
Toppfart18,5 knop (1972)
21,5 knop (2005)
Hovedmaskin4 × Wärtsilä-Sulzer dieselmotorer (1972)
4 × MAN dieselmotorer (2005)
Hjelpemaskin
4 × dieselgeneratorer (1972)
1 × nød-dieselgenerator (1972)
3 × dieselgeneratorer (2005)
1 × nød-dieselgenerator (2005)
Kjeler
4 × ekshaust kjeler
2 × hjelpekjeler
Fremdrift
2 × vribare skrupropeller
2 × halvspaderor
2 × sidepropeller forut
YtelseHovedmaskin
4 × 3 310 kW (1972)
4 × 4 500 kW (2005)
Hjelpemaskin
1 × 2 460 kW (1972)
3 × 940 kW (1972)
1 × 220 kW (1972)
1 × 2 460 kW (2005)
2 × 1 760 kW (2005)
Tonnasje21 847 BRT (1972)
10 645 NRT (1972)
28 221 BRT (1981)
16 538 NRT (1981)
Lasteevne5 656 tonn
Passasjerer539 pax (1972)
758 pax (1981)
820 pax (2005)
Mannskap200 crew

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Royal Viking Star» (IMO: 7108930) var et norsk-registrert havgående luksuriøst cruiseskip eid av norske B.D.S. Star Cruises (Det Bergenske Dampskibsselskab) og som gikk i luksuriøs cruisefart verden over for det eksklusive norskeide cruiserederiet Royal Viking Line (RVL) fra 1972 til 1991.

Skipet ble bygget i 1972 av Wärtsilä Helsingin Telakka i Helsingfors i Finland som verftets byggenummer 395, og ble levert for Royal Viking Line som satte skipet inn i cruisefart med luksuriøse seilinger til destinasjoner som dekket nær hele verden. Skipet var RVLs første skip i Royal Viking Star-klassen som var bestående av tre næridentiske søsterskip. De andre var «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» – begge bygget i 1973.

Skipet seilte for Royal Viking Line frem til 1991 da skipet ble overført til Norwegian Cruise Line (NCL) og ble omdøpt til «Westward». I 1994 ble skipet overført til Royal Cruise Line (RCL) og omdøpt til «Star Odyssey». Skipet seilte for RCL frem til 1996 da skipet ble solgt til Fred. Olsen Cruise Lines (FOCL) som omdøpte skipet til «Black Watch». I april 2020 ble åtte besetningsmedlemmer om bord testet positivt for covid-19 da skipet befant seg i fjorden Firth of Forth i Skottland. Som følge av covid-19-pandemien ble skipet lagt i opplag i Southampton i England.[trenger referanse]

I september 2020 ble skipet solgt til det tyrkiske selskapet 2E Maritime hvor skipet ville bli brukt som et hotellskip ved et skipsopphuggeri i Aliağa. I 2022 ble skipet solgt til Olivia Navigation som ga skipet navnet «Odin» og som sendte skipet til Alang i India for grunnsetting og opphugging. Fred. Olsen Cruise Lines satte skipet i arrest tre dager etter at skipet ankret opp i indisk farvann i juni 2022, for å forhindre at skipet ville bli hugget opp i Alang. Den 18. juni 2022 ble skipet grunnsatt ved stranden i Alang for opphugging.[trenger referanse]

Mot slutten av 1960-årene satset de tre norske rederiene Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i Bergen, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og A. F. Klaveness & Co i Oslo å gå sammen inn i cruisevirksomhet.

I 1970 etablerte de cruiserederiet Royal Viking Line (RVL) som var et samarbeidsprosjekt mellom de tre norske rederiene og den amerikanske forretningsmannen Warren Titus, som kom fram med idéen. Målet med det nye cruiserederiet var å tilby luksuriøse cruiseseilinger til destinasjoner over hele verden, som et annet alternativ til karibisk cruise. Til dette formålet ble det kontrahert tre spesialbygde luksuriøse konvensjonelle cruiseskip fra Wärtsila Helsingin Telakka i Helsingfors i Finland.[trenger referanse]

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

I 1969 kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab, en av partnerne i konsortiumselskapet Royal Viking Line AS i Oslo, sitt skip ved det finske verftet Wärtsila Helsingin Telakka i Helsingfors om bygging av et konvensjonelt luksuriøst cruiseskip som ville benyttes til cruisetrafikk med seilinger til destinasjoner som dekket nær hele verden. Skipet var det første av tre næridentiske søsterskip som ble kontrahert ved Wärtsila-verftet i Helsingfors, de andre var «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea», som ble kontrahert av sine respektive partnere i Royal Viking Line – NFDS og A. F. Klaveness & Co.

I juli 1970 ble skipet kjølstrukket ved Wärtsila-verftet som verftets byggenummer 395. Skipet ble døpt «Royal Viking Star» av den hengivne gudmoren Yvonne Heyerdahl (gift med Thor Heyerdahl) og ble sjøsatt ved verftet 12. mai 1971. Den 26. juni 1972 ble «Royal Viking Star» overlevert til eierselskapet B.D.S. Star Cruises (Det Bergenske Dampskibsselskab) som det første skipet for Royal Viking Line.[1]

Ved overleveringen av skipet overrakte verftet Wärtsila Helsingin Telakka en gave til Det Bergenske Dampskibsselskab, gaven var en sang laget spesielt for skipet «Royal Viking Star», der tittelen på sangen het «The Royal Viking Star Waltz» skrevet og komponert av Kari Tuomisaari.[2] Sangen viste seg å bli en slager i Finland i 1972 og var så populær at rederiet ville benytte seg av å spille den såkalte «Star Waltzen» til enhver anledning skipet besøkte sine anløpshavner i årene 1972 og 1973.

Tjeneste historikk

[rediger | rediger kilde]

«Royal Viking Star» (1972–1991)

[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene var «Royal Viking Star» og søsterskipene «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» en stor popularitet blant de reisene, og Royal Viking Line ble en stor suksess med de elegantmøblerte skipene sine. Skipene ble ansett å være blant de fem mest luksuriøse cruiseskipene i verden på denne tiden, sammen med Den norske Amerikalinjens skip «Sagafjord» og «Vistafjord».[3]

I 1981 ble «Royal Viking Star» forlenget med en midtseksjon på 27,71 meter ved Seebeckwerft i Bremerhaven i Vest-Tyskland. Skipet fikk større kapasitet med større bruttotonnasje og passasjerkapasitet, dette ville vise seg å være svært ugunstig for driften av skipene, ettersom dette medførte til at populariteten med å reise med skipene gikk nedover.

Utover 1980-årene ble det klart at de luksuriøse cruiseskipene i Royal Viking Line ikke kunne overleve uten støtte av et større selskap. Driftskostnadene av en håndfull luksuriøse cruiseskip ble for store til å være lønnsomme.[4] Royal Viking Line ble kjøpt opp av det norske rederiet Norwegian Caribbean Lines AS i 1984 (som skiftet navn til Kloster Cruise AS i 1986), driften av skipene fortsatte under Royal Viking Line-skorsteinsmerket og ble holdt adskilt fra skipene i Norwegian Cruise Line (NCL).[5]

«Westward» (1991–1994)

[rediger | rediger kilde]

I april 1991 ble «Royal Viking Star» overført til Norwegian Cruise Line (et datterselskap i Kloster Cruise) som omdøpte skipet til «Westward».[1] Under NCL seilte skipet med cruise fra New York til Bermuda og videre til Karibia.[6]

«Star Odyssey» (1994–1996)

[rediger | rediger kilde]

I april 1994 ble skipet overført til flåten av NCLs datterselskap Royal Cruise Line (RCL), et annet datterselskap i Kloster Cruise. Skipet ble omdøpt «Star Odyssey» og seilte med cruise rundt Middelhavet. Med tiden i RCL seilte skipet sammen med søsterskipet «Royal Viking Sea» som seilte under navnet «Royal Odyssey» siden 1991.[1] Tiden som «Star Odyssey» ble kort, men ettersom Norwegian Cruise Line var overfor økonomiske vanskeligheter på midten av 1990-årene, ble de tvunget til å selge ut diverse eiendeler.[7]

«Black Watch» (1996–2020)

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1996 ble skipet solgt til Fred. Olsen Cruise Lines (FOCL) som omdøpte skipet til «Black Watch» med første tur for FOCL den 15. november 1996. I februar 1997 fikk skipet motorhavari på to av hovedmotorene om bord mens skipet var utenfor Marmaris i Tyrkia. Skipet måtte ligge til kai i to uker i Valletta i Malta for reparasjoner.[1] Fra 18. april til 20. juni 2005 ble skipet ombygget ved Blohm & Voss i Hamburg i Tyskland, hvor det i løpet av denne tiden ble gjort utskiftning av hovedmotorene og renovering på interiøret som estimerte en total kostnad på rundt 50 millioner euro.[8] Skipet var tilbake i drift fra 29. juni 2005.[1] Skipet ble også ombygget og utbedret i årene 2014, 2016 og 2019.[9]

Sykdommer om bord

[rediger | rediger kilde]

I juli 2007 var skipet offer for et utbrudd av legionærsyken, som påvirket en rekke passasjerer i alderen 70- og 80-årene.[10] I september 2013 var skipet et offer for et utbrudd av noroviruset som infiserte 130 passasjerer og mannskap da skipet var under et cruise til Skandinavia.[11] Den 13. april 2020 da skipet befant seg i den skotske fjorden Firth of Forth i Skottland, testet åtte besetningsmedlemmer positivt for covid-19.[12][13][14][15]

Hotellskip i Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

Den 21. august 2020 kunngjorde Fred. Olsen Cruise Lines at «Black Watch» og søsterskipet «Boudicca» ble solgt til det tyrkiske selskapet 2E Maritime for bruk som hotellskip i Pendik for verftsarbeidere i Aliağa i Tyrkia.[16][17][18][19]

«Odin» (2020–2022)

[rediger | rediger kilde]

Opphugging i Alang

[rediger | rediger kilde]

I april 2022 ble skipet solgt til det mumbaiske eierselskapet Olivia Navigation som ga skipet navnet «Odin». Skipet ble sendt til indisk farvann i begynnelsen av mai 2022, hvor det var planer for at skipet ville bli grunnsatt og hugget opp i Alang i India. Fred. Olsen Cruise Lines satte skipet i arrest tre dager etter at skipet ankret opp utenfor Alang 3. juni 2022. Dette var for å forhindre at skipet ville bli grunnsatt ved høyvann og hugget opp (såkalt «beaching») i Alang, ettersom det i salgsavtalen inneholdte en klausul der skipet måtte resirkuleres ved et tyrkisk resirkuleringsverft som opererte i tråd med Hong Kong-konvensjonen. Avtalen var at skipet skulle brukes til boligformål i seks til åtte måneder før skipet skulle resirkuleres. I løpet av mai 2022 hadde Fred. Olsen Cruise Lines foretatt rettslige skritt i India for å sikre at kontrakten ble overholdt.[20]

Fred. Olsen Cruise Lines anklaget den tyrkiske motparten for å ha åpenlyst brutt vilkårene og betingelsene i avtalen, og hevdet å ha lidd tap som følgene av dette. Selv om den ulovlige grunnsettingen av skipet ble foreløpig stoppet, hadde dommeren som hørte saken indikert at arrestordren kunne oppheves mot et depositum på 4,16 millioner dollar, som er den opprinnelige verdien av skipet. Eierselskapet Olivia Navigation hevdet at de ikke kjente til betingelsene i avtalen ved det opprinnelige salget, og bestred arrestordren.[20] Den 18. juni 2022 ble skipet grunnsatt på stranden i Alang for opphugging.[21]

Dekk og fasiliteter

[rediger | rediger kilde]

MS «Royal Viking Star» ble sammen med søsterskipene «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» ansett for å være tidenes mest luksuriøse cruiseskip da de ble levert til Royal Viking Line i 1972 og 1973. De spesialbygde cruiseskipene var de første skipene i verden som hadde en to-etasjes teater/kinosal. En annen ny begivenhet var den høytflyvende restauranten med store panoramavinduer og en innglasset observasjonssalong over broen. I tillegg hadde skipene et uforholdsmessig stort antall av suiter om bord.[22]

MS «Royal Viking Star» har ti dekk hvorav syv av disse er tilgjengelig for passasjerer:

Nr. Dekk Fasiliteter
10 Sportsdekk Soldekk
9 Skydekk Stella Polaris Room, Venus Lounge, toppsuiter og utendørs svømmebasseng
8 Brodekk Kun for mannskap
7 Promenadedekk Promenade Gallery, Galaxy Club, Neptune Bar, kortspillrom og åpen promenadedekk

Suiter: Nansen, Heyerdahl, Norseman og Viking

6 Skandinaviadekk Bergen Lounge, Ondine Room, Bjornsen Room, spisesal, bibliotek og utendørs svømmebasseng
5 Atlanterhavsdekk Launderette, resepsjon og butikker

Suiter: Amundsen og Eriksson

4 Stillehavsdekk Kapell, teaterkuppel, frisør og skjønnhetssalong
3 Middelhavsdekk Starlight Theatre og sykestue
2 A-dekk Kun for mannskap
1 B-dekk Kun for mannskap

Tekniske spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Størrelse og dimensjoner

[rediger | rediger kilde]

MS «Royal Viking Star» hadde ved levering en brutto(register)tonnasje på 21 847 BRT, en netto(register)tonnasje på 10 645 NRT og en lasteevne på 3 593 DWT.[23] Etter forlengingen i 1981 fikk skipet en ny brutto(register)tonnasje på 28 221 BRT, en ny netto(register)tonnasje på 16 538 NRT og en ny lasteevne på 5 656 DWT.[1][23]

Skipet målte største lengde (LOA) på 177,75 meter og en lengde mellom perpendikulærene (LPP) på 142,02 meter. Etter forlengingen i 1981 fikk skipet en ny LOA på 205,46 meter og en ny LPP på 169,73 meter.[9] Skipets største bredde målte 25,22 meter, mens skipets bredde i riss målte 25,20 meter. Dypgående stakk skipet 7,55 meter mens skipets dybde i riss (målt fra underkant av hoveddekksplaten til overkant av kjølplaten) målte 8,10 meter.[24]

Kapasiteter

[rediger | rediger kilde]

MS «Royal Viking Star» hadde ved levering en passasjerkapasitet på 539 passasjerer. Etter forlengingen i 1981 ble passasjerkapasiteten økt til 758 passasjerer. Etter en ombygging i 2005 ble passasjerkapasiteten økt til 820 passasjerer.[1] Mannskapet besto av 200 besetningsmedlemmer da skipet het «Black Watch».[9]

Maskineri og fremdrift

[rediger | rediger kilde]

Ved levering besto hovedmaskineriet om bord på «Royal Viking Star» av fire Wärtsilä-Sulzer 9ZH 40/48 dieselmotorer, hver med ytelse på 3 310 kW som tilsvarte en samlet ytelse på 13 240 kW.[1] I 2005 ble hovedmaskineriet byttet ut med fire MAN 7L32/40CD dieselmotorer, hver med ytelse på 2 856 kW som tilsvarte en samlet ytelse på 11 424 kW ved 750 rpm.[8][9] Maksimalt hadde hovedmotorene en ytelse på 4 500 kW hver, som tilsvarte en samlet ytelse på 18 000 kW.[8]

Hjelpemaskineriet besto av én Wärtsilä 6R32 dieselgenerator med ytelse på 2 460 kW og tre Wärtsilä 824 TS dieselgeneratorer, hver med ytelse på 940 kW. De sistnevnte ble i 2005 byttet ut med to MAN 8L21/31 dieselgeneratorer, hver med ytelse på 1 760 kW.[9] I tillegg hadde skipet også én diesel nødgenerator av typen Deutz BF 8M 716 med ytelse på 220 kW.[9] Denne ble byttet ut med en MAN D2866 LXE 20 diesel nødgenerator. Skipet hadde også fire Aalborg Mission XW (AV-6N) hjelpekjeler og to Wärtsilä Steamblock 600M hjelpekjeler.[9]

Fremdriften besto av to halvspaderor, to KaMeWa skrupropeller og to sidepropeller forut. Ved levering hadde skipet en toppfart på 18,5 knop (34 km/t), etter byttingen av hovedmotorene i 2005, fikk skipet en ny toppfart på 21,5 knop (40 km/t).[1][8]

Klasse og register

[rediger | rediger kilde]

MS «Royal Viking Star» var ved kontraheringen i 1969 klasset i det norske klassifikasjonselskapet Stiftelsen Det Norske Veritas (DNV) frem til klasseselskapet fusjonerte seg sammen med det tyske klassifikasjonsselskapet Germanischer Lloyd (GL) og dannet det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV GL i 2013. Skipet var klasset i DNV GL frem til klasseselskapet skiftet navn til DNV i 2021, og klasset i DNV frem til skipet ble sendt til Alang i India for strandsetting og opphugging.

I perioden 1998 til 2001 var skipet klasset i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som er en underavdeling i Sjøfartsdirektoratet.[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i «M/S ROYAL VIKING STAR (1972)». www.faktaomfartyg.se. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 18. februar 2023. 
  2. ^ «Plate». digitaltmuseum.no. Besøkt 21. februar 2023. 
  3. ^ Ulrich, Kurt (15. april 1999). Monarchs of the Sea - the Great Ocean Liners. Tauris Parke. ISBN 1-86064-373-6. 
  4. ^ Ulrich, Kurt (15. april 1999). Monarchs of the Sea - the Great Ocean Liners. Tauris Parke. s. 218. ISBN 1-86064-373-6. 
  5. ^ «Royal Viking Star». Besøkt 27. september 2007. 
  6. ^ Miller, William H. Jr. Pictorial Encyclopedia of Ocean Liners, 1860-1994. New York: Dover Publications. s. 112. ISBN 0-486-28137-X. 
  7. ^ «Royal Cruise Line». Besøkt 27. september 2007. 
  8. ^ a b c d «M/S «BLACK WATCH»». www.skipsrevyen.no. 4. desember 2007. Besøkt 19. februar 2023. 
  9. ^ a b c d e f g «scheepvaartwest - Black Watch - IMO 7108930». www.scheepvaartwest.be. Besøkt 19. februar 2023. 
  10. ^ Smith, Oliver (17. mars 2010). «Cruise line pays out over Legionnaires' disease death». The Daily Telegraph. Besøkt 21. september 2013. 
  11. ^ Sulieman, Carla (20. september 2013). «Sickness bug contracted by 130 passengers on board cruise ship». Daily Record. Arkivert fra originalen 22. september 2013. Besøkt 21. september 2013. 
  12. ^ «Coronavirus: Eight crew of Black Watch cruise liner test positive». Besøkt 23. august 2020. 
  13. ^ Chivukula, Kavya (14. april 2020). «Eight crew members on Black Watch ship test positive for Covid-19». Ship Technology (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  14. ^ «Eight crew on Fred. Olsen cruise liner in Firth of Forth contract Covid-19 as six more await test results». Edinburgh News (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  15. ^ «Coronavirus: Cruise ship in Firth of Forth hit by Covid-19 outbreak». HeraldScotland (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  16. ^ «Fred Olsen To Retire Classic Cruise Ships Boudicca and Black Watch». Besøkt 26. august 2020. 
  17. ^ «Farewell Black Watch & Boudicca». Besøkt 26. august 2020. 
  18. ^ «Boudicca & Black Watch Are Heading To Turkey». 
  19. ^ Strandli, Are (28. september 2020). «Fred. Olsen Cruise Lines to eldste cruiseskip får nye eiere». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2023. 
  20. ^ a b Bærland, Andrea (10. juni 2022). «Cruiseskip tatt i arrest i India». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2023. 
  21. ^ «All Demolition: AlangToday». www.alangtoday.com. Besøkt 21. februar 2023. 
  22. ^ «Royal Viking Star | Built by MEYER TURKU in 1972». MEYER WERFT (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  23. ^ a b «M/S Royal Viking Star - Sjøhistorie». www.sjohistorie.no. Besøkt 18. februar 2023. 
  24. ^ «DNV Vessel Register». vesselregister.dnv.com. Besøkt 10. desember 2023. 
  25. ^ «Skipssøk - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no. Besøkt 18. februar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata