Magne Lerheim | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1929 | ||
Død | 13. mars 1994 (64 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Europa-colleget | ||
Parti | Venstre (ukjent–1972) Det Liberale Folkepartiet (1972–) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Unge Venstre |
Magne Lerheim (født 14. desember 1929, død 13. mars 1994) var en embedsmann og norsk politiker for Venstre og Det Nye Folkepartiet, hvor han var partiformann.
Han ble cand. jur. i 1957, og studerte ved Europa-colleget i Brugge 1957–1958.
Som jusstudent var han leder av Studentvenstrelaget i 1952, og formann i Det Norske Studentersamfund i 1958. Han var formann i Unge Venstre fra 1960 til 1962. I 1963 var han statssekretær i kirke- og undervisningsdepartementet i den kortvarige regjeringen Lyng.[1] Fra 1965 til 1973 var han første varamann på Stortinget for Venstre i Hordaland. 1966 til 1967 var han igjen statssekretær, denne gangen i finansdepartementet under Ole Myrvoll i Per Bortens regjering. Da Venstre ble splittet i 1972 gikk han over i det Nye Folkepartiet. Han ble formann i det nye partiet fra 1973 til 1978.
Han var universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen fra 1977 til 1990.
Magne Lerheim var bror av Kjellaug Lerheim.