Margarete Gröwel

Margarete Gröwel
Født14. aug. 1899[1][2]Rediger på Wikidata
Hamburg, Det tyske keiserrike
Død20. jan. 1979[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Salzburg, Østerrike
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (Den 1. tyske forbundsdag, Hamburg-Nord I, 1949–1953) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Hamburg
PartiChristlich Demokratische Union
Deutsche Zentrumspartei
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Margarete Gröwel på Commons

Margarete Gröwel (født 14. august 1899 i Hamburg, død 20. januar 1979 i Salzburg) var en tysk lærer som ble en politiker (DZP, CDU).[3] Senere, i 1953, ble hun den første kvinne til å tjenestegjøre i den tyske konsulattjenesten i Houston.[4]

Liv

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Margarete Gröwel ble født i Hamburg. Hun var utdannet lærer og underviste ved en katolsk skole for gutter i byens St. Georg-område. Etter at de katolske skolene i Hamburg ble nedlagt i 1934, registrerte hun seg som student ved Universitetet i Hamburg, hvor hun studerte filologi, historie, etnologi og filosofi. Hun hadde fremgang med sine studier og i 1937 fikk en doktorgrad, med etnograf-antropolog Georg Thilenius som hennes veileder. Hennes avhandling omhandlet problemer i forhold til utdanning av barn av «indiansk» (amerikanske urfolk) herkomst i USA.[5] Etter å ha tatt de nødvendige eksamener jobbet hun ved en lærerhøyskole og ved en videregående skole i Hamburg.

Offentlig tjeneste

[rediger | rediger kilde]

Som en ung kvinne under Weimar-årene var Gröwel engasjert i veldedige og kvinners sosiale velferds-foreninger. Hun var også politisk engasjert, og ble med i det katolske senterpartiet i 1921 eller 1924. En innflytelsesrik politisk mentor var Hedvig Fuchs.[6] I årene før 1933 var hun aktiv i Foreningen for tyske kulturelle forhold i utlandet («Verein für Deutsche Kulturbeziehungen im Ausland» / VDA), Windhorst League («Windthorstbund») og den katolske tyske lærerinneforeningen («Verein der katholischen deutschen Lehrerinnen» / VKDL). I 1939 byttet hun fra VKDL til den nasjonalsosialistiske lærerforeningen («Nasjonalsosialistiske Lehrerbund» / NSLB). (Selv om medlemskap i NSLB ikke var obligatorisk, det hadde ved dette tidspunktet blitt i praksis den eneste tillatte foreningen som representerer lærere.)

Aktiv deltakelse i kvasi-politiske foreninger under Weimar-årene bidro til å plassere henne på en liste over potensielle offentlige mål hos nazistene. Det mislykkede attentat mot Hitler ble etterfulgt av en massearrestasjoner av personer som var identifisert som anti-nazistiske. Den overveldende majoriteten av de som ble arrestert (i hva som kom til å bli kjent som "Aktion Gitter") hadde vært aktive som medlemmer eller tilhengere av det kommunistiske eller sosialdemokratiske partiet under Weimar-årene. En håndfull hadde ikke. Det er ingen indikasjon fra kilder som tilsier at Gröwel noen gang var en kommunist eller sosialist (ei heller nazist), men i løpet av august 1944 ble hun som en av omtrent fem tusen mennesker arrestert.[7] Hun ble tatt til en konsentrasjonsleir i Fuhlsbüttel på nordsiden av byens sentrum. Imidlertid ble hun løslatt allerede 29. august 1944.[8]

Etterkrigstidens politikk

[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt havner hun i den Britiske okkupasjonenssonen (etter mai 1949 en del av den Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Det var en utbredt oppfatning at det var svikt i de tradisjonelle politiske partiene i å vise en samlet front som hadde muliggjort populistiske politikere til å ta makten i 1933, og den Kristne Demokratiske Union (CDU) ble opprettet i 1945, som for å omfavne hele paletten av sentrister og moderate høyreorienterte politiske tradisjoner. I Hamburg ble Gröwel en av medgrunnleggerne. Hun ble nestleder (samt leder for kvinnekomiteen) i det nye partiet i den britiske sonen. På partiets første nasjonale konferanse, som ble avholdt i Goslar i 1950, ble hun valgt til medlem av partiets nasjonale ledergruppe.[9]

Lokalt, i den tidlige etterkrigstiden tok hun jobb på biblioteket knyttet til Museum für Völkerkunde Hamburg, der hennes tidligere veileder Georg Thilenius hadde vært direktør i tre tiår frem til 1935. Hun var politisk aktiv lokalt som medlem av bystyret, og som leder i byens kulturelle kommisjonen tett involvert i forhandlingene om kulturelle forhold med Ascan Klée Gobert og Gerd Bucerius.[10]

Etter den politiske perioden

[rediger | rediger kilde]

I 1953 giftet hun seg med den østerrikske ingeniøren Maximilian Sztollar, da ble hennes navn Margareta Sztollar-Gröwel. Dette falt sammen med avslutningen av hennes direkte politisk engasjement, og hun tjenestegjorde ved det vesttyske konsulære kontor i Houston i Texas og var den første kvinne til noensinne å gjøre dette. Hun jobbet for å utvikle de kommersielle forbindelsene mellom Vest-Tyskland og det sørlige USA. Etter sin retur fra Houston hun tok på seg den samme funksjonen nærmere hjemmet, i Liège i Belgia, der hun tjenestegjorde mellom 1962 og 1964.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003790, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000733, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Margarete Gröwel». Biographien. Munzinger-Archiv GmbH, Ravensburg. Besøkt 28. november 2016. 
  4. ^ Helmut Stubbe da Luz: Margareta Gröwel. In: Günther Buchstab u.a. (Hrsg.): Christliche Demokraten gegen Hitler: Aus Verfolgung und Widerstand zur Union. Herder, Freiburg 2004, ISBN 3-451-20805-9, p. 227.
  5. ^ Rudolf Vierhaus (1. januar 2002). Biographisches Handbuch der Mitglieder des Deutschen Bundestages 1949-2002. Walter de Gruyter. s. 281. ISBN 978-3-11-096905-4. 
  6. ^ http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000004/images/index.html?nativeno=N3_5. 
  7. ^ http://www.kas.de/wf/de/71.8752/. 
  8. ^ Helmut Stubbe da Luz: Union der Christen – Splittergruppe – Integrationspartei. Wurzeln und Anfänge der Hamburger CDU bis Ende 1946. Dissertation, Universität Hamburg, 1990.
  9. ^ «Arkivert kopi». originalen fra originalen 29. november 2016. Besøkt 1. oktober 2017. 
  10. ^ Christof Brauers: Die FDP in Hamburg 1945 bis 1953. M-Press Meidenbauer, München 2007, ISBN 978-3-89975-569-5, p. 271.