Marrakesh Express

Marrakesh Express
orig. Hideous Kinky
Generell informasjon
Prod.landStorbritannias flagg Storbritannia
Frankrikes flagg Frankrike
Lengde98 min.
SpråkEngelsk, fransk, arabisk
Bak kamera
RegiGillies MacKinnon
ProdusentAnn Scott
ManusforfatterWilliam Mackinnon
Basert påHideous Kinky 
av Esther Freud
MusikkJohn E. Keane
SjeffotografJohn de Borman
KlippPia Di Ciaula
Foran kamera
MedvirkendeKate Winslet
Saïd Taghmaoui
Annen informasjon
Budsjett3, 2 millioner britiske pund[1]
Totalomsetning1 263 279 dollar[2]
Prod.selskapAMLF
Arts Council of England
BBC
The Film Consortium
Greenpoint Films
L Films
DistributørAMLF
Premiere2. oktober 1998
Eksterne lenker

Marrakesh Express (originaltittel Hideous Kinky) er en britisk-fransk dramafilm fra 1998, regissert av Gillies MacKinnon. Filmen er basert på boken Hideous Kinky av Esther Freud, som handler om den unge tobarnsmoren Julia (spilt av Kate Winslet) som flytter med døtrene sine fra London til Marokko i håp om å starte et nytt liv der. Lydsporet til filmen inneholder musikk fra blant andre Canned Heat, Richie Havens og Incredible String Band.

Filmen fikk blandet kritikk, men mange beskrev Winslets skildring som et lyspunkt. Roger Ebert skrev for eksempel: «Det som får filmen til å fungere er Winslets rolleskildring som en oppriktig, god person, ikke forferdelig smart; en som innbitt forfølger drømmen sin og som drar med seg de uvillige barna sine på veien.»[3]

I 1972 reiser 25 år gamle Julia (spilt av Kate Winslet) til Marokko sammen med sine døtre, seks år gamle Lucy og åtte år gamle Bea. Trioen bor ved et hotell i Marrakech. Døtrenes far, en poet fra London har også et barn sammen med en annen kvinne. Julia møter etter hvert en marokkansk akrobat og svindler Bilal. Etter hvert flytter han inn hos dem, og fungerer som en slags farsfigur for jentene. Julias venn Eva oppfordrer Julia til å studere i Alger med en ærverdig sufi-mester ved en skole. På et tidspunkt får Bea en streptokokk-infeksjon, og han dør nesten.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Walker, Alexander (2005). Icons in the Fire: The Rise and Fall of Practically Everyone in the British Film Industry 1984-2000. Orion Books. s. 297. 
  2. ^ «Hideous Kinky at Box Office Mojo». Besøkt 16. juli 2015. 
  3. ^ Roger Ebert (23. april 1999). «HIDEOUS KINKY». RogerEbert.com. Besøkt 19. mai 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]