Martin Richard Flor | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juni 1772 Tåsinge, Danmark | ||
Død | 29. februar 1820 (47 år) Christiania, Norge | ||
Beskjeftigelse | Skolemann, økonom og botaniker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Signatur | |||
Martin Richard Flor (født 15. juni 1772, død 29. februar 1820) var en norsk skolemann, økonom og naturhistoriker.
Han var født på øya Tåsinge syd for Fyn i Danmark den 15. juni 1772, som sønn av sognepresten Georg Johan Flor (1738–1803) og Anna Elisabeth Dreyer (1754–1828). Slekten Flor er gammel frisisk sjømanns- og presteslekt, såvidt vites ikke forbundet med den norske slekten ved samme navn.
Flor ble satt i Odense katedralskole i 1788, og to år senere dimittert til Københavns Universitet, der han i 1790 med professor Chr. Kratzenstein som privatpreseptor avla examen artium (førsteeksamen) med karakteren laudabilis. Året etter avla han examen philosophicum (anneneksamen) med samme karakter, men kan ikke sees å ha forfulgt universitetsstudiene videre. I stedet fulgte forelesningene ved det private Naturhistorieselskabet i København, opprettet i 1789. Her hørte han blant annet den Bergensfødte professor Martin Vahls forelesninger i botanikk.[1]
I år 1800 befant Flor seg blant alumnene i det første kullet ved det såkalte Seminarium pædagogicum eller Seminariet for de lærde Skoler i København.[2] Seminariet var en lærerskole opprettet i forbindelse med regjeringens omfattende reformer av det høyere skolevesenet. Det skulle utdanne fagspesialister for de reformerte skolene. Allerede etter én måned ble Flor imidlertid gitt den ledige stillingen som lærer i naturhistorie ved Christiania katedralskole (i tillegg underviste han i perioder i fysikk). Han tiltrådte som adjunkt, men ble året etter forfremmet til overlærer. Denne stillingen beholdt han frem til sin død.
Ved skolen la Flor mye arbeid i å bygge opp omfattende naturhistoriske samlinger, men idag i er kun få gjenstander bevart. En av de første sakene Flor tok fatt i etter at han kom til Norge, var å etablere en botanisk hage i Christiania. Først forsøkte han å gjøre et anlegg ved Katedralskolens rektorgård Sinsen (i Niels Treschows tid),[3] men fikk etter avtale med Bernt Anker overta Paléhagen (nå Christian Frederiks plass) som botanisk anlegg for skolen. Hagen ble drevet frem til 1814, da Universitetets botaniske hage på Tøyen etterhvert kom i drift. Flor sådde ut 260 arter i 1810, hele 279 arter i 1811, 159 arter i 1812 og 258 arter i 1813, blant dem «mange tilforn i Norge ikke dyrkede Væxter».[4] Paléhagen var landets første offentlige botaniske hage, og siden skoleelevene også dyrket kjøkkenvekster der, regnes den dessuten som landets første skolehage[trenger referanse]. Etter tiden som botanisk anlegg ble hagen landets første offentlige park.
Som følge av en donasjon ble Krigsskolen i 1802 satt istand til å ansette en naturhistorielærer. Valget falt på Flor, som også ble ansatt som bibliotekar for skolens 6000 bind store offentlige boksamling (biblioteket, som omfattet Bernt Ankers store samlinger, gikk tapt i en brann i 1942). Også her bygde han opp et betydelig naturhistorisk museum, hvorav svært lite er bevart ved skolen. Flor beholdt begge stillingene ved Krigsskolen frem til 1817.
Flor var en typisk opplysningstidsmann. Han var tilsynelatende deist, og hans pedagogiske overbevisninger er klart reformpedagogiske i tradisjonen etter Rousseau. Flor er blitt trukket frem som en av periodens mest overbeviste filantropinister, og forsøkte i sitt virke å ta ibruk prinsipper fra filantropinene i Dessau og Schnepfenthal. Ved katedralskolen forsøkte han blant annet å få istand en ordning med skolelege, gymnastikk- og seksualundervisning, samt et nytt karaktersystem.
Til Flors pedagogiske syn hørte overbevisningen om at alle samfunnslag skulle få undervisning. Allerede i 1802 var han blant stifterne av en søndagsskole for byens håndverkere. Her kunne de på sin fridag lære seg å lese, skrive og regne, samt naturhistorie og en del andre fag. Flor ble ved skolen som lærer frem til 1812.
I 1806 var Flor dessuten blant initiativtagerne til en forberedelsesskole, senere Christiania Borgerskole, som bestod frem til 1932. Her kunne handelsborgerskapets barn få undervisning i regning, skriving, lesing, moderne fremmedspåk, gymnastikk og andre fag som kunne være nyttige for dem i deres liv som handelsmenn. Undervisning for håndverkere og bønder ivret han også for i sitt virke som kommisjonær i Selskapet for Norges vel.
Flor befant seg i København da engelskmennene bombet byen i september 1807, og etter at han kom tilbake til Christiania, stilte han seg til Regjeringskommisjonens disposisjon. Under Den engelske handelsblokaden fryktet regjeringen hungersnød i de norske bygdene, og alle alternativer ble vurdert for å avverge den forestående katastrofen. Som botaniker interessert i nytteplanter mente Flor at han hadde funnet løsningen: Med støtte i tidens botaniske autoriteter gikk Regjeringskommisjonen på Flors anbefaling inn for å utbre kunnskap om islandslav (Cetraria islandica) som kornerstatning.
Sammen med to av byens farmasøyter (Hans Henrich Maschmann og Jacob Christlieb Schandorff) brukte Flor våren 1808 på eksperimenter med islandslav og andre surrogater, mens sommeren og høsten gikk med til to omfattende folkeopplysningsreiser. Det ble tilsammen to reiser på to måneder hver, kun adskilt ved en ukes hvile i Christiania.[5] For dette arbeidet fikk han av bøndene tilnavnet Mosepresten.
Den første reisen gikk over Ås, Drøbak, Røyken, Hurum, Svelvik, Strømmen, Lier, Drammen, Tangen, Eiker, Hokksund, Kongsberg, Flesberg og Sandsvær; opp Numedal til Svene, Rollag, Nore og Oppdalen; tilbake til Kongsberg, Hokksund og Eiker; videre til over Snarum til Modum; opp Hallingdal til Nes, Ål og Gol; ned igjen over Sigdal til Modum, Norderhov, Haug, Soknedalen og Strømsoddbygda; Ådalen, Hole, Krokskogen og tilbake til Christiania over Jevnaker, Gran, Hakadal og Nittedal.
Den andre reisen gikk over Skedsmo til Ullensaker, Eidsvoll, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal, Tylldal, Tynset og Kvikne; tilbake til Tynset, videre over Tolga til Lille Elvdalen og Nedre Foldalen; over Dovre til Gudbrandsdalen og Lesja, Vågå, Ringebu, Lillehammer, Hamar og Ringsaker, og til slutt over Eidsvoll og Ullensaker til Christiania.[6]
Selv om Flor og hans budskap om islandslavens fortreffelighet ble dårlig mottatt av dem som ble forventet å leve av laven, kunne Flor siden konstatere at «at Kunskab i Botaniken har i Fortiden været og er i Nutiden et Middel, hvorved et ikke ringe Tal af vore Landsmænd ere blevne reddede fra Hungersnød og dennes ødeleggende Følger».[7] Denne overbevisningen danner på mange måter utgangspunktet for hans omfattende arbeid for nasjonal selvforsyning i årene frem mot 1814.
Flor var et aktivt medlem av Aker sogneselskap og av Selskabet for Christiania Byes Vel, og da Selskabet for Norges Vel ble opprettet i 1809, var han blant initiativtagerne. Det var her han kom til å nedlegge sin største innsats. I en årrekke – frem til 1814 – kom Selskabet for Norges vel til å fungere som en slags norsk folkerepresentasjon og «skyggeregjering» med betydelig politisk innflytelse.
I de første årene etter at det ble opprettet arbeidet Selskapet for Norges vel aktivt for å etablere Norge som en selvforsynt økonomisk enhet, mest mulig uavhengig av den overordnede danske statsøkonomien. Blant dets medlemmer hersket det en eksplisitt og uttalt forventning om stadig økonomisk vekst i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Denne veksten skulle styrke nasjonen både økonomisk og politisk, og dermed fikk naturvitenskapene en tydelig politisk-økonomisk dimensjon. I dette arbeidet var Flor den ledende skikkelsen. Som medlem både av selskapets naturvitenskapelige og dets industriklasse var han aktivt med på å forme dets økonomiske politikk, som tok sikte på å skille Norge ut som en egen økonomisk enhet ved hjelp av importerstatning og effektivisering av de norske næringene.
Landets økonomi skulle gjøres selvstendig og uavhengig av utlandet, som man i det minste midlertidig – under blokaden – var avskåret fra. Det måtte, slik Flor så det, bygges ut en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens egne premisser.
Det første støtet til denne virksomheten skyldtes den umiddelbare nøden som følge av den engelske handelsblokaden, men da den kom i ordnede former innen Selskapet for Norges vel, ble ambisjonene samtidig større. Innenfor rammene av handelsblokaden og tidens økonomiske teori (kameralismen), med dens vekt på en isolasjonistisk og proteksjonistisk politikk, kunne det dannes et nytt og selvstendig grunnlag for en norsk nasjonalhusholdning. Det naturvitenskapelige arbeidet som opprinnelig skulle forhindre hungersnød ble derfor i hendene på Selskapet for Norges vel ikke bare et redskap for å bedre livsvilkårene for den norske befolkningen, men et politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten.[8]
Etter Kielfreden i 1814 falt mye av interessen for Selskapets arbeid bort. Blokaden var hevet, utenlandshandelen var åpnet igjen, og det var ikke lenger nødvendig å markere politisk avstand til København. Det store problemet var vilkårene i fredsslutningen: at landet skulle overlates til Sverige. Flor kastet seg med stor iver inn i kampen for et selvstendig Norge. «Frihed eller Død», utbryter han i et brev, «før ville vi leve hidset som Uafhengighedens Forsvarere, end leve her som Slaver; før ville vi døe som frie norske Mænd, end leve som svenske Slaver».[9] Han lot seg derfor velge til leder for Studenterbevæpningen, et halvmilitært korps bestående av akademiske borgere. Korpset kom imidlertid aldri i strid.[10]
I september 1811 hadde kongen bestemt at det skulle opprettes et universitet i Norge. I de første planene var Flor en selvsagt kandidat til et professorat i botanikk eller økonomi.[11] Da midlene ikke strakk til, ble i stedet den noen år yngre botanikeren Christen Smith i 1814 ansatt som professor i botanikk og statsøkonomiske vitenskaper. Smith begynte ikke sin lærervirksomhet umiddelbart; han la ut på en flerårig reise, og i mellomtiden vikarierte Flor,[12] som dermed ble universitetets første foreleser i botanikk. Da Smith døde under en ekspedisjon på Kongoelven i 1816, ble Flor ansatt i hans sted som lector botanices. Dermed fikk Flor sammen med den botaniske gartneren Johan Siebke ansvar for oppbyggingen av botanisk hage på Tøyen samt universitetets botaniske museum. I tillegg holdt han de botaniske forelesningene for medisin- og farmasistudentene, samtidig som han beholdt overlærerstillingen ved katedralskolen.
Flor hadde et omfattende landøkonomisk forfatterskap, og skrev om forskjellige nyttige emner i tidsskriftene Den norske Bondeven og Budstikken, samt i innbydelsesskriftene ved Katedralskolen. I tillegg utgav han en rekke folkeopplysningsskrifter for regjeringens og Selskapet for Norges vels regning. Hans mest kjente skrift er trolig Bidrag til Kundskab om Naturvidenskabernes Fremskridt i Norge (1813) som endog er trykt opp som faksimile (i 1965) og har stor kildeverdi for vitenskapshistorien. Hans reformpedagogiske lærebøker for borgerskolene kom i en rekke opplag frem til 1838. Han er dessuten kjent som forfatteren av den første norske lokalfloraen, Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegn vildvoxende Planter, som have tydelige Blomster (1817), og den første norske læreboken for medisinstudiet, Systematisk Characteristik over nogle Lægedomsplanter (1819). Det bør også nevnes at Flor var en av hovedmedarbeiderne i arbeidet med Kraft og Nyerups Almindeligt Forfatterlexicon (1820), og at han sammen med dikteren og økonomen Christen Pram samlet og redigerte Bernt Ankers litterære etterlatenskaper for utgivelse (Manuskriptene ble dog aldri trykt). Han var dessuten en av redaktørene bak utgivelsen av Christen Smiths dagbøker fra Kongoekspedisjonen i 1816 (1819).
.
M. R. Flor døde den 29. februar 1820. I kirkeboken har presten notert at Martin Richard Flor, ugift, lektor i botanikk, «druknede sig selv paa Bjørvigen».[13] I flere år hadde han vært plaget av dype depresjoner, men høsten 1819 ble han grepet av en total «Svækkelse af Tænkekraften». Sykdommen artet seg slik at han stadig «talte om hemmelige Synder og var paa ingen Maade at bringes fra denne fixe Idee at han ved skrækkelige Straffe skulde udsone skrækkelige Synde Forseelser, som ingen faldt paa engang at formode at han havde begaaet».[14] Tilslutt maktet han å rømme fra vokterne ved hospitalet og kastet seg i en åpen råk i den tilfrosne fjorden. «En overordentlig Skare af alle Stænder, der frivillig fulgte ham til Graven, beviste», forteller en av hans gamle elever, «at han havde været afholdt».[15] Flor sognet til Aker, men ble likevel bisatt i Oslo domkirke, og selv om han tok livet av seg, ble han begravet i vigslet jord på Vår Frelsers gravlund.
Etter hans død skrev flere av Flors tidligere elever minnedikt over sin gamle lærer. Maurits Hansen og Conrad Nicolai Schwach skrev de mest minneverdige.[16]
Martin Richard Flor
Av Maurits Hansen
Sneen blinker over Jorden, / Stormen hviner kold i Norden, / Isen dækker Elv og Strand; / Stille slumre Floras Spæde, / Død er Somrens lyse Glæde, / Slukt er Solens stolte Brand.
Floras Ven saa vildt og bange / Hører Stormens Dødningsange, / Gyse maa i Vintrens Kuld; / Ingen Blomst ham Trøst tilsmiler, / Ak, de alle døde hviler / Dybt i Jordens frosne Muld.
Ingen fatte kan hans Smerte, / Ingen lette maa hans Hjerte, / Ingen hælder han sig til; / Mørk og eensom han omvanker; – / Da forvilde sig hans Tanker, / Vaaren han opsøge vil.
«Arme Vandrer! Vaaren kommer, / Og den glade lyse Sommer, / Og din Floras rige Pragt!» / O, du meer ei kan fornemme / Trøstens vennehulde Stemme; / Modløs staaer du og forsagt.
Haabets Grønt for Sjelen blegner, / Kraftens Blomst i Hjerte segner, / Og Fornuftens Sol er slukt; / Vanvid mørk omkring dig svinger, / Paa de sorte Ravnevinger, / Med den vilde Ørneflugt.
«Her du ei kan Flora finde; / Hisset smiler din Veninde, / Nævner blidt din Dyrkers Navn.» / Ravnen hvæser hæst og iler; – / Vildt den arme Vandrer smiler, / Styrter sig i Bølgens Favn.
Skjaldens Vemodstaarer rinde; / Ei han sjunger til dit Minde / Som om Vahl den store Skjald; / Men naar Vaarens hulde Spæde / Blidt din stille Gravhøi klæde, / Adams Qvad han synge skal.[17]
Og naar Somrens Blomsterklynger / Sig om høiens Grønsvær slynger, / Skygge skal din grav en Eg; / Norge skal dens Grene flette / Og et Monument dig sætte / Hver en Høst af gyldne Reg.
Martin Richard Flor
Av C. N. Schwach
Fred med dine Been i Gravens Skjød, / Vandrer, træt af travle Færd herneden! / Fred med Aanden, som sin Lænke brød, / Og opsvang sig fri mod Evigheden. / Meget har du kæmpet, har Du lidt; / Verden gik Dig ofte koldt imøde. / Blund da i dit lune Kammer blidt / Til en bedre Verdens Morgenrøde.
Kort er Norges Sommer; Floras Børn / Kun en føie Stund mod Solen smile; / Længe dækker Sneen Krat og Tjørn, / Og de Hulde Smaae i Slummer hvile. / Er det Skjæbnens Lov, at Norge skal / Og saa kort hver Floras Dyrker favne? / Og at Fredriks Musatempelhal / Brat skal hver Gudindens Yndling savne?[18]
Han, som siden drog til Congos Strand, / Steeg eengang med Dig til Goustads Tinde / Skar sit Navn med dit i samme Gran / Til den broderlige Vandrings Minde.[19] / Granen sank for Vinterstormens Harm, / Og paa fjerne Kyst din Broder døde; / Træt Du styrted’ Dig i Dødens Arm, / Gik, din broderlige Ven at møde.
Ei Europa lydt dit Navn gjentog, / Kun en mindre Kreds din Idræt kjendte;[20] / O men den skal vidne sandrue dog: / At dit Hjerte varmt for Flora brændte. / Mangen Yngling, som Du ledet har / Gjennem din Gudindes vide Rige, / Vidne skal: at reen din Villie var, / Og dit Hjerte fromt og varmt tillige.
Og ei Flora ene tjente Du, / Thi til almeent Vel din Id Du vendte; / Og med lige varm og nidkjær Hu / Ceres og Pomona tidt Du tjente. / Mangen Bonde, ledet ved dit Raad, / Mindes skal dit Navn med Tak og Ære; / Mangt et Træe skal vidne om din Daad, / Og paa bugnet Green dens Frugter bære.
Samler eder da i Søstre tre! / Flora, Ceres og Pomona kommer! / Og, naar Solen smelter Vintrens Snee, / Smykker Graven Vaar og Høst og Sommer! / Vaar og Sommer over Gravens Muld / Blomster smaae i Krands sig huldt forene! / Men om Høsten dække den med Guld / Tunge Ax og gyldne Abildgrene!
Et samtidig portrett av Flor, bestilt av John Collett og i sin tid opphengt i hans Floratempel på Ullevål gård sammen med portretter av Martin Vahl og Carl von Linné, finnes idag ved Botanisk museum, Tøyen.
Følgende bibliografi er den mest fullstendige over Flors skrifter. Halvorsens forfatterleksikon oppfører til sammenligning kun halvparten av dem.
Flor omtales ellers flere steder i