Masuccio Salernitano | |||
---|---|---|---|
Født | Tommaso Guardati ca. 1410[1][2][3] Salerno | ||
Død | 1475 Salerno | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
Masuccio Salernitano (ca. 1410 – 1475) var en italiensk forfatter.
Masuccio Salernitano levde på andre halvdel av 1400-tallet ved det fyrstehoffet til Aragóns krone i Napoli og er kjent som forfatter av Il Novellino (Napoli 1476, Milano 1483, Venezia 1484 og 1492), en samling 50 noveller. Novellene gir et livaktig, ofte vovet tidsbilde, og er derfor en viktig kilde om italiensk kunst, skikker og lokalhistorie på 1300- og 1400-tallet. Samlingen er dedisert Hippolyta av Aragonia.
Hver av novellene inneholder et forord hvor novellen dediseres til en berømt person, og med en epilog som forklarer historiens «moral». Historiene har en klar antiklerikal tendens som førte til at Il Novellino ble satt på den katolske kirkes ideks i 1557.
Den 33. novellen er historien om Mariotto og Giannozza, som Luigi da Porto (1485–1529) omarbeidet, først som Giulietta e Romeo, senere som Historia novellamente ritrovata di due nobili amanti («Nyskrevet historie om to adelige elskende»). Disse tre historiene, pluss en senere av Matteo Bandello og den engelske oversettelsen av Arthur Brooke til diktet Tragicall Historye of Romeus and Juliet (1562) ser ut til å ha vært kilden for Shakespeares berømte skuespill Romeo og Julie.