Matti Aikio (norsk: Mathias Isachsen eller Mathias Isaksen, nordsamisk: Luhkkár Máhte Máhtte, født 18. juni1872 i Karasjok, død 25. juli1929 i Oslo) var en norsksamisk forfatter. Han skrev på norsk.
Han var sønn av klokker og ordfører Mathis Isachsen (1827–1904) og Ragna Heimo (1835–1912).
Matti Aikios skildringer av samisk folkeliv ble av mange oppfattet som karikaturer av samefolket. Imidlertid reflekterer hans forfatterskap Aikios voksende samiske selvbevissthet. I hans første bok Kong Akab er helten halvt samisk. Hans suksess i det norske storsamfunn skyldes at dette forholdet holdes hemmelig.
I hans første utgivelse i Norge, I Dyreskind, er samegutten Jussa helten. Han studerer teologi for å kvalifisere seg for norske Elna, men det lykkes ikke. Han blir derfor prest i Finland. I sin neste bok Ginunga-Gap forsøkte han å skrive en samisk versjon av Don Quijote, hvor en veldig nordmann er den mislykkede ridder, og hans Sancho Panza fremstilles av sjøsamen Lásse. Ingen kritiker øynet denne parallellen, og boka fikk en fryktelig medfart.
Derfor gikk det fire år før hans neste utgivelse, Hebræerens Søn (1911). Denne boka er navet i Aikios forfatterskap: Her tar han opp etnisitet og kunstner-problematikk til bred behandling. Helten David Hesmon er jøde oppvokst i Sameland, i tillegg ønsker han å bli skulptør. Fremdeles er det slik at «racen setter grænser», (fra Snap-shots, intervju i Tidens Tegn 243/1910).
I artikkelsamlingen Polarlandsbreve og andre (1914) fremfører Aikio blant annet en forklaring på opprøret i Kautokeino i 1852. Dette er den første norske artikkelen om denne hendelsen fra et samisk perspektiv. I Hyrdernes Kapel (1918) drøftet Aikio de vansker den hjemvendte møter når han forsøker å introdusere storsamfunnet i den egne kultur. I Bygden på elvenesset (1929), som kom ut etter hans død, og som forfatteren selv kalte «Borgere og nomader», forteller Aikio om et samisk samfunn, hvor alle posisjoner fylles av samer. Boka er en hyllest til samisk språk og kultur, som er fullstendig overlegen levesettet til de norske inntrengere i Sameland.
I 1917 deltok han på Samemøtet i Trondheim. I avisen Tidens Tegn tok han etterfølgende[7] avstand fra en samisk nasjon da han anså sørsamer som etnisk mindreverdige. Aikios synspunkter på dette blir av noen forklart med et sosialdarwinistisk ståsted.[8]
Aikio ønsket også å bli anerkjent som dramatiker. Han ble refusert flere ganger, men fikk til sist satt opp farsen Under Blinkfyret på Centraltheateret i Oslo i 1926.
Hebræerens Søn (1911). Kristiania: Aschehoug. Fulltekst. Oversatt til tysk (1914) av Niels Hoyer: Matti Aikio der Lappe: Der Sohn des Hebräers, München: Georg Müller.
Polarlandsbreve og andre (1914). Kristiania: Erichsen. Fulltekst
^Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Mathias Aikio Eg. Isachsen, Norsk biografisk leksikon ID Matti_Aikio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]